Produksjon i sjø eller på land: Har staten lært av Losna-saken?

Nyheter
0

Advokat Torbjørn Gjelsvik er overrasket over hvordan departementet har valgt å forsøke å løse spørsmålet om hva som er sjødrift og hva som skal være oppdrett på land. 

Tirsdag kom meldingen fra staten hvor det igjen, etter tre års pause, åpnes for søknader om fiskeoppdrett på land. I pressemeldingen vektlegger Nærings- og fiskeridepartementet blant annet at det blir “krav om desinfisering av inntaksvann og et klarere skille mellom anlegg på land og i sjø”.

Bakgrunnen for at departementet stoppet søknadsprosesser for nye landbaserte anlegg var særlig knyttet til den såkalte Losna-saken. Her ble oppstartselskapet Losna Seafood tildelt en konsesjon, som deretter ble trukket tilbake grunnet uklarhet om anlegget lå på land eller i sjø. Losna Seafood saksøkte staten – og vant – høsten 2022. Dermed fikk oppdrettsselskapet tilbake konsesjonen.

Flere anlegg
Primus motor i Losna Seafood, oljeservicegründer Geir Nordahl-Pedersen, har siden søkt om to nye anlegg etter samme design som anlegget på øyen Losna i Solund kommune, helt vest i gamle Sogn og Fjordane fylke.

Staten valgte i sin tur å stoppe nye søknader til en fikk på plass et klarere regelverk for slike konsesjonstildelinger.

Torbjørn Gjelsvik

På land eller i sjø
Men er regelverket som nå har kommet på plass tilstrekkelig?

Haavind-advokat Torbjørn Gjelsvik er ikke overbevist om det.

– Jeg er overrasket over hvordan departementet har valgt å forsøke å løse spørsmålet om hva som er sjødrift og hva som skal være oppdrett på land. Dette gjelder særlig etter som det ble innført stans i muligheten for å søke tillatelser for oppdrett på land som følge av Losna Seafood-saken, som staten tapte. Her var jo nettopp spørsmålet om den tiltenkte produksjonen var på land eller i sjø, hvor Losna skulle drive oppdrett i flytende merder plassert i et utskutt basseng hvor bassenget var plassert på land, men under havoverflaten, sier han til iLaks.

– En skulle da kunne forvente at for eksempel den problemstillingen var klart løst i den nye forskriften, men det er den ikke, mener han.

Mange tolkninger
– Ordlyden i forskriften er følgende: “Det kan kun gis tillatelse til akvakultur på land dersom anlegget ligger på fast grunn eller utfylte masser på område som normalt ikke er dekket av vann”.

– Den viktigste kilden til forståelse av en lov eller forskrift er ordlyden selv, og den ordlyd som her er valgt kan jo åpne opp for mange tolkninger. Hva er for eksempel “anlegget”? Er det alt som trengs for å drive oppdrett, eller kun karene eller nøtene slik det var tiltenkt brukt i Losna-saken. Og det skal ligge på “fast grunn”. Tja, hva betyr det? Kan en ha flytene innretninger i et basseng, kan en lage betongkar på fast grunn på skjær i sjøen? spør Gjelsvik.

Utfordringer
– Og siste del av den nye forskriften, “utfylte masser på område som normalt ikke er dekket av vann”, gjelder det kun alternativet hvor det er “utfylte masser” eller også alternativet “anlegget ligger på fast grunn”? fortsetter han.

– Selve ordlyden kan derfor åpne opp for flere tolkninger, hvilket gjør det uklart for de som skal søke hva de egentlig kan søke om. Det er uheldig selv om intensjonene nok har vært gode, men vi får håpe at ordlyden gir mindre utfordringer i praksis, sier Torbjørn Gjelsvik videre.

Illustrasjon: Losna Seafood