Ny vitenskapelig artikkel viser manglende sammenheng mellom oppdrett og lus på vill laksesmolt.
En nylig publisert artikkel med tittelen «Trends in Abundance of Sea Lice Lepeophtheirus salmonis and Caligus clemensi on Juvenile Wild Pacific Salmon Unchanged Following Cessation of Salmon Aquaculture in Coastal British Columbia» beskriver forekomsten av lakselus (Lepeophtheirus salmonis) og sildelus (Caligus clemensi) på utvandrende smolt av stillehavslaks ved Discovery Islands i British Columbia. Studien dekker perioden 2017-2024 og gjengir helt unike data ettersom det i denne perioden har vært normal oppdrettsaktivitet inntil 2020, og deretter ble alt lakseoppdrett i åpne merder faset ut i perioden 2020-2022. Fra 2022 forekom det ingen oppdrett i dette området. Bakgrunnen for utfasingen var begrunnet med bekymring for negativ påvirkning fra lakseoppdrett på overlevelsen hos villaks, spesielt gjennom økt risiko for luseangrep på utvandrende laksesmolt, altså akkurat den samme diskusjonen vi har i Norge.
Studien undersøkte forekomst av lus på utvandrende smolt (unglaks) av de to artene av stillehavslaks chum- og pukkellaks. Totalt 5967 smolt ble analysert i perioden. Studien gjengir helt unike data, da det er den første beskrivelsen av nivå av lus på vill laksesmolt i et område i en periode over flere år med, og flere år uten, forekomst av oppdrett av atlantisk laks.
Et viktig funn i studien var at luseangrep fortsatte å være til stede på smolt i regionen mellom 2022 og 2024, selv etter at all atlantisk lakseoppdrettsproduksjon opphørte. En tidligere studie fra 2023 fant en signifikant nedgang i luseforekomst på laksesmolt mellom 2020 og 2022, som den gang ble tilskrevet utfasing av oppdrettsaktivitet. Den nye studien beskriver en lignende reduksjon i andel fisk med lus (prevalens) og gjennomsnittlig mengde lakselus (L. salmonis) mellom 2020 og 2022 på begge arter av stillahavslaks, en trend som fortsatte i 2023. Det samme var tilfelle også for forekomsten av sildelus (C. clemensi).
Imidlertid viste dataene for 2024, flere år etter at all oppdrettsvirksomhet hadde opphørt, en økning både i andel fisk som hadde lus og i gjennomsnittlig andel lus per fisk på pukkellaks sammenlignet med nivå som ble målt mellom 2017 og 2019 med fullskala oppdrettsaktivitet i området. Lignende funn ble registrert på chumlaks, og der nivåene i 2024 økte til over nivåene fra 2017 og 2018. De økte nivåene i 2024 var tydelige for både lakselus og for sildelus, til tross for at oppdrettsvirksomheten var fraværende og hadde vært fraværende siden 2022.
Resultatene i studien understreker betydningen av miljøfaktorer som temperatur og salinitet for forekomsten av lus, og påpeker at nedgangen observert mellom 2020 og 2023 ikke fullt ut kunne forklares med reduksjoner i oppdrettsproduksjonen. Disse funnene utfordrer igjen antagelsen om en klar sammenheng mellom lus i oppdrett og lus på villfisk.
Hypotesen om at mye oppdrettsfisk genererer mer lus på utvandrende laksesmolt er en sviktende hypotese og stemmer simpelthen ikke. Det er også noe som er tydelig observert i Sognefjorden den siste 10-årsperioden der en ser at det i årene med mye oppdrettsfisk i anleggene blir observert i snitt lavere andel lus på utvandrende smolt av villaks fanget med trål enn de årene med lite oppdrettsfisk.
