DNB-toppene om lakseprisen: – Med det prisbildet vi har nå, er det vanskelig å se for seg at noen kan tjene penger på land

Men selv om årets prisutvikling er ikke den beste for landbasert oppdrett, tror de at utviklingen går riktig vei.

2025 er blitt spådd til å bli året der landbaserte anlegg får et kommersielt gjennombrudd. Ifølge DNB globale leder for sjømatengasjementer, Anne Hvistendahl, har de vurdert svært mange landbaserte prosjekter.

Selv om hun og banken begynner å få et godt grep om slike anlegg, mener de at landbasert oppdrett har fremdeles har en vei å gå, men at det beveger seg riktig vei.

– Vi har vurdert 134 prosjekter, både i Norge og i utlandet. Dette er jo tidligfaseselskap, selv om vi tenker at teknologien for matfisk i hybridanlegg i stor grad er proven, og RAS og gjennomstrømming nærmer seg, forteller hun til iLaks.

Les også: – Det er mye bra i meldingen. Utfordringen er at det er mange punkter som ikke er klare ennå 

Kombinerer av og til
Banken har en nøktern tilnærming til slike prosjekter. Men de er likefullt ikke redde for å ta posisjoner. DNB har hentet egenkapital til åtte ulike prosjekter, totalt 21 transaksjoner. Per Even Hauge er leder for sjømatengasjementer hos DNBs investeringsbank.

– Vi bruker gjerne balansen vår samtidig som vi henter egenkapital, for å skape en ekstra verdi for kunden. Da kan vi være en finansiell one-stop-shop for kunden, sier han.

Hvorvidt banken går inn med både fremmedkapital og egenkapital beror på en helhetsvurdering. Samt en aksept fra kundene.

– Vi sonderer litt omkring hva vi bruker balansen på. Det er unaturlig at vi bruker balansen dersom vi ikke har et egenkapitalmandat. En slik tilnærming kan sees på som et slags sikkerhetsnett, skyter Hvistendahl inn.

Kinesiske murer
De to banktoppene er tydelige på at det ikke er fremmedkapitalen som skal benyttes til å dekke uforutsette hendelser. Det må tas via egenkapitalen.

– Det er en forutsetning for slike lån at kostnadsoverskridelser dekkes med egenkapital. Det er lettere for oss å vurdere mulighetene for å hente ekstra egenkapital, og hva det betyr for kredittrisikoen, dersom vi også er involvert på egenkapitalsiden, understreker Hauge.

– Men er det ikke slik at dere har såkalte «kinesiske murer», og ikke kan dele fortrolig kundeinformasjon mellom lånesiden i banken og investeringsdelen av banken?

– Jo, det er riktig. I de tilfellene det er aktuelt, ber vi om unntak for det. For dette er jo for å få til best mulig kapitalsammensetning, og da er det veldig viktig for kundene at vi får lov til å jobbe sammen, svarer Hvistendahl.

Kontantstrøm og skalérbarhet
I Norge er det for tiden stopp i søknadsprosessen for nye landbaserte anlegg, ettersom regelverket er under revisjon. Per Even Hauge mener at det ikke er norsk regelverk som er det vesentligste hinderet.

– Det største issuet på landbasert er tilgangen på kapital. Det er neppe regulatorisk, sier han.

Ifølge Hauge er det er særlig to vilkår som er viktig for dem når de vurderer landbaserte prosjekter.

– Det må selvsagt være skalérbart, og så bør du kunne vise når du er cash flow-positiv, fastslår han, og presiserer:

– Laks på land fortsatt er en marginal nisje, sammenlignet med konvensjonell lakseindustri. Særlig når kostnadene nå har begynt å falle for de konvensjonelle, etter det siste året med bedre biologi. Og capex’en på land er fortsatt veldig høy.

Ikke som i fjor
Når utenlandske prosjekter skal vurderes, er det vanlig å ta utgangspunkt i prisbildet i Norge.

– Når man ser på caser i utlandet, eksempelvis i Miami, Kina eller Japan, tar man gjerne utgangspunktet i hva som er den lokale prisoppnåelsen i Norge, og så legger man på flyfrakt. Det blir benchmark. Dersom du klarer en slik prisoppnåelse kan du muligens akseptere en høyere kost, sier Hauge.

I år kan dette tilsynelatende by på utfordringer. Lakseprisene ligger på betydelig lavere nivåer enn i fjor. Hauge utelukker ikke at dersom dette fortsetter over tid kan det gi trøbbel for finansiering av nye landbaserte prosjekter.

– Med det prisbildet vi har nå, er det vanskelig å se for seg at noen kan tjene penger på land. Riktignok er det et øyeblikksbilde akkurat nå. Neste år ser bedre ut, understreker han.