– Det er mye bra i meldingen. Utfordringen er at det er mange punkter som ikke er klare ennå

For å sikre varige og stabile rammevilkår tror DNBs sjømatsjef at det er avgjørende å sikre bred forankring.

Vårsolen varmer opp Oslos mest moderne forretningsstrøk Barcode. Bygningene skiller seg markant ut i hovedstadens bybilde, der de trekker opp grensen mellom Oslo sentralbanestasjon og Oslofjorden. Her har DNB sitt hovedkontor.

Anne Hvistendahl styrer bankens sjømatavdeling. DNB er verdens største bank på sjømatfinansiering. iLaks treffer henne sammen med seniorrådgiver Dag Sletmo.

– Vi var over 100 milliarder kroner i eksponering på sjømat ved årsskiftet, opplyser Hvistendahl til iLaks.

Skumle bilder
For tiden følger de to nøye med på hva som skjer med rammevilkårene for næringen. Like før påske offentliggjorde fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) Havbruksmeldingen. Og 13. mai var det høring på den i Stortinget.

– Det er mye bra i meldingen. Utfordringen er at det er mange punkter som ikke er klare ennå, slik at utfallsrommet blir så enormt stort, sier Dag Sletmo.

I meldingen fremkommer det flere nye og til dels radikale forslag på omlegging av rammevilkårene.

– Det veldig lett å tegne noen bilder som kan se veldig skumle ut for Vestlandet, fortsetter han.

Å skille laks og lus
Med “skumle bilder” tenker Sletmo særlig på hva som skal skje dersom oppdrettsnæringen skal bli helt “grønn”.

– Nå skal jo alt være tilsvarende grønt etter trafikklyssystemet. Samtidig fremgår det i meldingen at lusetrykket i PO3 og PO4 må ned med mellom 70 og 90 prosent for å bli grønn. Dersom det er en direkte sammenheng mellom lusetrykk og biomasse, skal biomassen ned med mellom 70 og 90 prosent, utdyper han.

Tanken er altså å skille lusen og laksen.

– Intensjonen er at du skal bryte denne direkte linken, der du skal kunne øke biomassen og redusere lusepresset samtidig. Men det krever jo mye ny teknologi og mye nye investeringer. Og andre endringer, kanskje også i lokalitetsstruktur. Det tar lang tid, understreker Sletmo.

Mer konservative
Nettopp det å finansiere investeringer i ny teknologi er et hett tema. Særlig dersom forslaget med å avvikle modellen med selskaps-MTB og overgang til omsettelige lusekvoter får gjennomslag.

– Vi tenker alltid cash flow. Dessuten er det jo tidlig dette, og vi vil jo fortsatt ta pant. Men det er klart at verdien på pantet vil variere mye mer. Vi har ikke hatt noen mislighold i norsk oppdrettsnæring de siste 20 årene. Men pant er likevel viktig. Det avgjør hvor mye risikokapital banken må stille bak hvert engasjement, slik at det får betydning for den marginen vi kan tilby kunden, sier Anne Hvistendahl.

Hun legger til:

– Verdien av lisenser vil variere mye gitt forslaget i Havbruksmeldingen. I tillegg kan det bli slik at det ikke vil være lønnsomt å drive enkelte steder, avhengig av det endelige utfallet. Banker legger normalt mer konservative verdier til grunn enn hva som for eksempel har blitt oppnådd på auksjoner av lisensene. Og dersom du for enkelte kombinerer dette med et voldsomt nedtrekk, så er det ikke sikkert at det er verdt noe særlig.

Vinnerne
Slik Hvistendahl ser det vil det være særlig én del av næringen som vil kunne få seg et løft, dersom Havbruksmeldingens hovedinnretning vinner frem i Stortinget.

– Man må jo kunne si at meldingen er teknologioptimistisk. Det vil være bra for leverandørindustrien, tror hun.

Selv om de mener at det er mye spennende i meldingen, legger hun ikke skjul på at den kan oppfattes som å ha en viss slagside.

– Jeg registrerte at Mowis Ivan Vindheim har kommentert at lus ble nevnt over 400 ganger, mens arbeidsplasser var nevnt tre ganger. Og så hørte jeg en annen som sa at ordet utredning var nevnt 29 ganger, bemerker Hvistendahl.

Banksjefen er likefullt ikke i tvil om hva som der det viktigste suksesskriteriet for så sikre stabile rammevilkår fremover.

– Det å ta med næringen på råd, slik man gjorde med Nøstbakken-utvalget (Havbruksutvalget), er viktig, fastslår hun.