Erik Osland er bekymret for at stamfisken blir glemt i Havbruksmeldingen.
Høringen om Havbruksmeldingen har skapt stort engasjement. Det er mange temaer å uttale seg om. Men ikke alle med noe på hjertet får plass i Stortingets høringssal. En av dem som har forsøkt er ørretoppdretter Erik Osland, som driver sin virksomhet fra Sognefjordens sørside.
– Vi prøvde å få plass på høringen, men da var det fullt, forteller han til iLaks.
Behov for særbehandling
Osland har sammen med sine kolleger i Osland Genetics utarbeidet et høringsinnspill om stamfisk. Osland Genetics driver med grunnleggende og systematisk avlsarbeid på ørret, i tett samarbeid med spesialister på genetikk og fiskehelse. De savner at meldingen drøfter regelverket for stamfisk.
– I et nytt forvaltningssystem, hvor stamfisk også skal inkluderes, er det helt nødvendig at stamfisk gis videre særbehandling, og at regelverket settes slik at stamfisk også fremover kan planlegges og utvikles med langsiktige evighetsperspektiv, sier Osland.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) har foreslått en omfattende omlegging av forvaltningen. Et av de mest radikale forslagene dreier seg om å skrote selskaps-MTB og erstatte ordningen med omsettelige lusekvoter. Osland tviler på at dette gir en god løsning for håndtering av stamfisk.
– Rullerende auksjoner, uklare og justerbare lusekvoter og ikke minst lokaliteter i spill, vil fungere svært dårlig for stamfisk, hevder han.
Fordel for utenlandsk genetikk?
Et radikalt forslag som å gå over til et fundamentalt nytt forvaltningssystem skaper mye usikkerhet og behov for mer kunnskap. Ikke minst for stamfisk. Her synes Osland at det er store huller i Havbruksmeldingen.
– Vi mener at konsekvensene for annen akvakultur enn matfiskoppdrett av laks og ørret i sjø er svært mangelfullt redegjort for, påpeker han.
Dersom det som er lagt frem fra Regjeringen får politisk gjennomslag på Stortinget, er han ikke i tvil om hva som kan blir utfallet for deres stamfiskproduksjon.
– Ved innføring av lusekvoter, dødelighetsavgift, mulig tidsbegrensing og auksjon på lokaliteter er det lite sannsynlig at produksjonen kan opprettholdes på dagens nivå, tror Osland.
Dette bekymrer ham:
– Konsekvensene ved struping av stamfiskens rammevilkår kan for hele næringen bli store. Ved reduksjon i produksjonen vil tilbudet på rogn til markedet gå ned. Det kan selvsagt føre til høyere priser, men også en reell mangel på rogn, hvor man da må importere rogn fra utlandet.
– Men man risikerer også å produsere på et genetisk materiale som ikke er godt tilpasset norske forhold, legger oppdretteren til.
Utredning av stamfisklokaliteter
I det nye systemet som er foreslått skal lokaliteter fordeles via auksjon. Meldingen omtaler grepet med at auksjon vil føre til at de aktørene med størst behov vil vinne auksjonene, og at man ikke vil holde på lokaliteter som ikke er godt utnyttet eller ikke er driftsmessig gode.
– Siden vi må spre produksjonen på mange lokaliteter vil et slikt system bli svært dyrt, sier Osland.
– I tillegg kan lokaliteter kun for stamfisk være krevende å utnytte fullt ut, som igjen vil gi økt kostnad og svekket inntjening.
Oppdretteren mener at dersom lokalitetstildeling via auksjon blir innført, må man i videre utredninger ta særlig hensyn til at stamfiskaktører må få tilgang på gode og egnede lokaliteter.
– I den forbindelse bør det legges inn mekanismer som unntar stamfisklokaliteter fra auksjonsspillet, og samtidig sikrer at tilgjengelige stamfisklokaliteter består, samt at nye kan etableres, sier han.
Erik Osland er derfor ikke i tvil om hva man bør gjøre med meldingen.
– Den må sendes tilbake til Regjeringen for ytterligere utredninger før en velger retning.
