Sjømat Norges Krister Hoaas mener at samfunnsøkonomiske, næringsmessige og markedsmessige konsekvenser må utredes før Stortinget kan treffe noen prinsippbeslutning.
Et av de mest radikale tiltakene i Havsbruksmeldingen er å legge om dagens ordning med selskaps-MTB til omsettelige lusekvoter. Dette kan potensielt gi store konsekvenser for både finansieringsmulighetene for oppdretterne og fremtidige statlige inntekter.
Ifølge Nærings- og fiskeridepartementet foreligger det ikke beregninger på potensielle inntekter knyttet til de foreslåtte lusekvotene. Sjømat Norges regionsjef Krister Hoaas ser at Regjeringens forslag vil kunne gi store omveltninger.
– I stortingsmeldingen presenterer Regjeringen nye og radikale forslag for regulering av den norske havbruksnæringen som kan få store konsekvenser for sysselsetting og verdiskaping langs hele kysten, sier han til iLaks.
Trenger grundige analyser
Selv om Sjømat Norge stiller seg bak regjeringens ønske om en bærekraftig havbruksnæring, samt målet om en bærekraftig vekst, mener de det er åpenbare svakheter med det som hittil er lagt frem.
– I meldingen er hverken samfunnsøkonomiske, næringsmessige eller markedsmessige konsekvenser av forslagene utredet. Vi mener næringen og Stortinget i denne prosessen må få mulighet til å vurdere ulike forslag opp mot hvilke direkte effekter disse har, sier Hoaas, og legger til:
– Sjømat Norge ber om at det gjennomføres grundige analyser av samfunnsøkonomiske konsekvenser og effekter på sysselsetting, ikke minst for kommunene langs kysten.
Ikke rask prinsippbeslutning
Fiskeridirektoratet har stilt seg positive til at en lusekvoteordning kan etableres parallelt med dagens forvaltningssystem, med akvakulturtillatelser og MTB som produksjonsbegrensning. Men de har likevel vært tilbakeholdne med å støtte denne løsningen, fordi de mener at den må utredes ytterligere. Det er Hoaas og Sjømat Norge enig i.
– Sjømat Norge mener at Stortinget bør fatte vedtak om at det må gjennomføres ytterligere utredninger av alternativer og konsekvenser før prinsippbeslutninger om retningsvalg tas av Stortinget, sier han.
Hoaas tror dermed at en omlegging vil ta lang tid.
– Det vil ta flere år før det blir avklaringer rundt rammebetingelsene i havbruksnæringen.
Må unngå investeringsfrys
Frem til et eventuelt nytt reguleringsregime er på plass, mener han at man må unngå at nyinvesteringer blir stilt i bero.
– Stortinget må derfor være tydelige på at det skal være mulig å etablere og utvide produksjon i denne perioden. Landbasert havbruk og torskeoppdrett har opplevd frys i ny behandling i påvente av avklart regime, påpeker regionsjefen.
– Ettersom det vil være mange år før nytt regime er på plass, er det påkrevd at det gis tilgang på lokaliteter til alle former for havbruk, og at det er en aktiv og positiv håndtering av søknader om tillatelser, understreker Hoaas.
