– Skal man øke produksjonen, må man bli enda mer nøye med biosikkerheten

Eksperter på fiskehelse, lus og villaks oppfordrer til føre-var-tenking, men tror ikke nødvendigvis at regjeringens MTB-forslag vil føre til vekst i produksjonen med det første.

Havbruksmeldingens forslag om å skrote mengdebegrensningen i oppdrettsanlegg har høstet reaksjoner. Regjeringen vil erstatte MTB-regimet (maks tillatt biomasse) med omsettelige kvoter for luseutslipp, og sette kvotene etter det som tilsvarer grønt lys i dagens trafikklysmodell: Dette skal sørge for å holde luseindusert dødelighet på utvandrende villaks på under ti prosent. Innenfor disse rammene kan oppdrettere øke produksjonen, om de klarer å drive med lave nok luseutslipp.

Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF), Naturvernforbundet og Norske Lakseelver er blant dem som er positive til kvotegrepet, men bekymret for at det å fjerne MTB-ordningen kan ende opp med å true biosikkerheten. En økning i lakseproduksjonen i åpen sjø kan føre til mer virus, bakterier og andre parasitter enn lakselus, er frykten.

Bekymringen deles blant annet av Eirik Biering, seksjonsleder for havbruk, villfisk og velferd hos Veterinærinstituttet.

Nye produksjonsmetoder
Flere har tolket regjeringens forslag som et ønske om omlegging i retning andre teknologier enn tradisjonelle, åpne merder. Om man skal greie å drive med mye mindre lus, så fordrer det nye produksjonssystemer, mener Biering.

– Smitteveier kan endre seg om det blir mer dypdrift og lukket drift, men det vil fortsatt finnes smitte. Om man klarer dette, og man får en kraftig økt vekst i næringen, er det åpenbart viktig å også passe på de andre sykdommene. Sykdomsrisiko henger jo sammen med hvor mange verter, altså laksefisk, man har, sier han til iLaks.

Han påpeker at ingenting er 100 prosent lukket, og at semilukkede løsninger tar inn og slipper ut igjen vann til sjøen.

– Om det blir en voldsom produksjonsøkning? Det er vanskelig å si hvordan det blir. Man skal jo holde seg innenfor en eventuell lusekvote som vil legge begrensninger på hvor stor produksjonen vil være, sånn umiddelbart. Men om det blir en voldsom økning i produksjonen er det også økt risiko for andre sykdommer, på generelt grunnlag. Det er nok også en bekymring vi har, sier Biering.

Les også: Han tror at den som har best teknologi, med minst påvirkning og best fiskevelferd, vinner fremtidens laksevolumer

– Kan ikke se inn i fremtiden
NORCE-forsker Knut Wiik Vollset, som har jobbet tett med trafikklyssystemet, oppfordrer til å ta høyde for utilsiktede konsekvenser.

– Man kan ikke se inn i fremtiden, men det er alltid lurt å tenke over utilsiktede konsekvenser og prøve å unngå dem før de kommer. Det gjelder å ha kunnskapen for å ta riktige valg, sier han, og fortsetter:

– Man skal selvfølgelig være forsiktig med å øke produksjonen veldig raskt, før man har kunnskap om hva konsekvensene kan bli. Men jeg tror ikke det er noen veldig klare tegn i tiden til at dette vil utløse en voldsom økning i oppdrettsaktivitet før vi får en omstilling. Og det kommer sikkert til å ta litt tid.

Les også: Ville ikke anbefale ny radikal lusekvotemodell: Fiskeridirektoratet trengte mer tid

Større biomasse = økt risiko
– Skal man øke produksjonen, må man bli enda nøyere med biosikkerheten. Større biomasse vil jo alltid medføre en risiko for mer sykdom, fordi det blir flere verter. Det setter større krav til drift og biosikkerhet. Der har man et forbedringspotensial, sier fiskehelseekspert Brit Hjeltnes.

Hjeltnes minnes lusesjokket som rammet Nord-Norge i fjor, og som ble sett i sammenheng med klimaendringer og varmere sjø lenger nord.

– Hva som skjer videre med den marine oppvarmingen er ikke jeg den rette til å si noe om, men det kan jo komme igjen. Vi har løsninger som hjelper men som i dag er dyrere enn konvensjonelle løsninger. Jeg hadde håpet at det med Havbruksmeldingen kom en mulighet til å gi mer fart til disse. Vi har jo også storsmoltsatsing, og en del andre ting som bidrar, sier hun.

Les også: Styrt avvikling – for både havbruk og villaks

Frykter AGD-oppblomstring
Med økte temperaturer frykter Hjeltnes at en del sykdommer kan komme til å trives bedre i anleggene. Her trekker hun særlig frem AGD (amøbegjellesykdom). Også denne parasitten kan spre seg lenger nordover, når sjøen blir varmere.

– Om vi får bukt med lusa, tror jeg vi får se mer av AGD-problemet. Fordi i dag er det sånn at lusebehandling i kombinasjon med ferskvann også virker mot AGD.

Les også: – Varmere sjø skaper selvfølgelig grobunn for andre organismer

Hjeltnes slår fast at næringen uansett er nødt til å få has på luseproblemet, og påpeker at høy aktivitet med oppdrettsbåter også utfordrer biosikkerheten.

– I fjor gikk det avlusingsfartøy i et virrvarr over det ganske land og nordover. Når det er så mye aktivitet, vil det være risiko for svikt i biosikkerheten og at ting ikke blir gjort optimalt. Med økt oppvarming får man også mer groe på nøtene, slik at man har behov for mer rengjøring. Spylefartøy og servicefartøy går også i et bankende kjør, sier Hjeltnes.

– Dess mer aktivitet, dess mer risiko for å utfordre biosikkerheten. Ikke med viten og vilje, men økt aktivitet vil øke sjansen for at noe skjer som ikke er helt optimalt.