Nye teknologier og metoder som tas i bruk skal ikke være til skade for fiskens ve og vel. Men hvordan sikrer man det? Det skal forskere finne ut av i prosjektet VELDOK. – Vi har allerede fått noen innspill fra næringen og ønsker flere, sier prosjektleder René Alvestad.
Utvikling av ny teknologi og nye produksjonsmetoder er nødvendig for å forbedre fiskevelferd i havbruksnæringen. Likevel har nyere norsk oppdrettshistorie vist flere eksempler på metoder og tekniske løsninger som, til tross for gode intensjoner, har hatt negativ effekt på fiskens velferd. Eksempler på det er lite skånsomme avlusningsmetoder og produksjonssystemer, samt bruken av triploid fisk.
Mange spørsmål rundt dagens praksis
Dyrevelferdsloven sier at alle nye metoder må testes grundig før de brukes på fisk. Men i dag er det uklart hvordan slike tester bør gjøres. Det gjør det vanskelig både for de som lager ny teknologi og de som skal godkjenne den.
Det å teste og dokumentere nye løsninger en utfordrende oppgave som krever mye kunnskap – om alt fra biologi og velferdsvurderinger til vitenskapelig metode og relevant regelverk. Hva bør man for eksempel måle for å vurdere om fisken tåler en spesifikk avlusningsmetode, eller om den har det bra i et nytt produksjonssystem? Og hvordan skal man gjøre dette?
Problemet forverres av at det finnes få klare krav og retningslinjer for hvordan dokumentasjonsarbeidet skal gjøres for ulike teknologier og metoder. Dette kan skape usikkerhet og unødvendige barrierer for de som utvikler teknologien, utfører dokumenteringen, og de som evaluerer resultatene, mener de som står bak prosjektet:
− Det vi utvikler i VELDOK er ment å gi klare retningslinjer som igjen gir større forutsigbarhet og mer målrettet utprøving, sier René Alvestad fra Nofima, som er prosjektets leder, i en pressemelding.
Nofima har med seg SINTEF Ocean, Åkerblå, DNV, Havforskningsinstituttet og Universitetet i Oslo i prosjektet. Det er Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) som finansierer VELDOK, og det avsluttes i 2026.
Systematisk tilnærming til teknologi
Teknologikvalifisering er en systematisk tilnærming til testing og dokumentasjon av ny teknologi. Den sørger for at nye løsninger oppfyller bestemte betingelser – vanligvis knyttet til sikkerhet og påvirkning på miljøet. Prinsippene for teknologikvalifisering kan også brukes i fiskeoppdrett, hvor god velferd er en betingelse som må oppfylles.
− Ved hjelp av teknologikvalifisering kan man identifisere mulige negative effekter av nye teknologier. Da er man i stand til å utvikle strategier for å minimere disse. Dette er avgjørende for å sikre at ny teknologi gir bedre dyrevelferd, i stedet for å forringe den. En slik tilnærming gjør oss i stand til å lage et veikart med klare anbefalinger for hvordan man tester og dokumenterer nye løsninger, og det er noe av det vi vil levere i dette prosjektet, sier Alvestad.
Ønsker innspill fra næringen
Veikartet må ha støtte og forankring både hos næringsaktørene og forvaltningsaktørene. Derfor møttes disse aktørene og forskerne til dialogmøte i VELDOK i november og desember i fjor.
Noen av innspillene som kom inn er at:
- Vi må ha tydeligere retningslinjer og definisjoner for hva som regnes som ny og udokumentert teknologi.
- Vi må vite hvilken type dokumentasjon som kreves for ulike teknologier
- Testing må ikke bli for dyrt eller komplisert.
- Anbefalingene må være tydelige og passe for både små og store bedrifter.
- Testingen må bruke færrest mulig forsøksdyr.
Målet er å bidra til innovasjon og teknologiutvikling som kan bedre vilkårene for god fiskevelferd i akvakultur.
I løpet av prosjektet skal det være flere dialogmøter og intervjuer med blant annet nærings- og forvaltningsaktører, men Alvestad oppfordrer andre som vil delta eller gi innspill til å ta kontakt.
