Ifølge Sigurd Handeland, professor ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Bergen, kan fullstendig UV-rensing av sjøvann gi fritt spillerom til sykdomsfremkallende bakterier.
– Det er litt som en blomstereng om våren. Her finner vi stor variasjon av ulike blomster. Om vi klipper engen og pløyer opp jorden, er det løvetann og annet ugress som kommer tilbake først. Etter en tid vil markblomstene reetablere seg i blomsterengen, illustrerer Handeland.
Han forsker blant annet på smoltifisering hos laks. Under Solstrandkonferansen i Bjørnafjorden fortalte Handeland om resultatene fra et forsøk med laks produsert på land, i gjennomstrømsanlegg med sjøvann. Laksen som ble produsert på land viste bedre overlevelse og vekst, sammenliknet med fisk som ble satt i sjø når den hadde vokst til ett og to kilo.
I den forbindelse kom han inn på Nærings- og fiskeridepartementets (NFD) forslag til nye regler for akvakultur på land.
Opportunistene kommer raskest tilbake
NFD foreslår at alt inntaksvann, både sjø- og ferskvann, må desinfiseres ved hjelp av fortrinnsvis filtrering og UV-bestråling. Dette for å hindre at det kommer virus, bakterier og parasitter inn i anleggene.
Ifølge Handeland har erfaring imidlertid vist at slik desinfisering kan ende opp med å forskyve den normale balansen av agens i vannet. Han forklarer at naturlig sjøvann inneholder store mengder virus og miljøbakterier som bidrar til å holde nivået av såkalte «opportunistiske bakterier» nede. Vibrio-bakterien, som kan forårsake infeksjon og sykdom hos både fisk og folk, er et eksempel på en opportunistisk bakterie.
– Når vi UV-behandler sjøvann vil vi ta ut 99 prosent eller mer av alle bakteriene. Konsekvensen er at vi åpner opp for et «rent», bakteriefritt miljø med lav diversitet som favoriserer opportunistene, og typisk vil hurtigvoksende Vibrio-bakterier være de første som kommer tilbake i vannet, sier han.
– I landbasert oppdrett er det viktig å sikre at ikke sykdomsfremkallende patogener skaper problemer i oppdrettsenheten. Ett spørsmål som også bør diskuteres er hvilken effekt UV-behandling vil ha på den normale mikrobielle faunaen i sjøvann, sier Sigurd Handeland. Illustrasjonsbilde: Salmon Evolution sitt anlegg på Indre Harøy.Miljøbakteriene kommer som regel tilbake igjen noen dager etter, og nivået av opportunister eller Vibrio-bakterier reduseres igjen. Derav blomstereng-analogien. Men før den tid har opportunistene – som potensielt kan gi sykdom – fått dominere i vannet i fred.
Dilemma
– Med andre ord kan man, ved å rense alt sjøvann med UV, risikere å skape en ukontrollert oppblomstring av ulike opportunistiske bakterier som vil dominere karmiljøet, inntil de saktevoksende miljøbakteriene kommer tilbake og vannet modnes, sier Handeland.
Tidligere forsøk med laks i sykdomsceller, i vann med god vannkvalitet etter filter- og UV-behandling, har vist økt risiko for sårutvikling forårsaket av bakterier kort tid etter UV-behandling, forteller UiB-professoren.
– Men det er et dilemma dette her. I utgangspunktet er man bekymret for å få inn sykdomsfremkallende agens, og UV er tradisjonelt en veldig god måte å desinfisere vannet på. Teknologien bygges derfor inn i anleggene for å skape en barriere mellom det ytre og indre miljøet. En utfordring er imidlertid at metoden ikke er absolutt effektiv. Ulike agens har ulik toleranse for UV, og det er alltid noe som slipper gjennom for eksempel i skyggen av partikler. I tillegg har enkelte bakterier evne til å reparere skade i DNA som er påført fra UV-behandling, sier han.
– Bruk av modent vann var et tidlig argument for bruk av RAS (resirkulert vann). Man ville ha modent vann, med en stabil mikrobiell fauna som holdt eventuelle patogener i sjakk. Problemstillingen antas å være mest utfordrende i anlegg som bruker store mengder gjennomstrømmende sjøvann, forklarer Handeland. Illustrasjonsfoto: Laxey– Det er dermed klart at når man går inn med UV så vil behandlingen redusere nivåene av bakterier, virus og parasitter. Men man mister samtidig kontrollen på den naturlige mikrobielle økologien i sjøvannet, fortsetter Handeland.
Er under utredning
Høringen fra NFD er for tiden under utredning, etter at fristen for å komme med innspill gikk ut i november i fjor. Det har vært en stans i konsesjoner på landbaserte anlegg siden 2022, i påvente av det nye regelverket.
Flere, blant andre Sjømatbedriftene, Vestland fylkeskommune og Andfjord Salmon, har kritisert forslaget for mangelfull utredning av hvilke konsekvenser slike desinfiseringskrav kan få for anleggene og næringen.
«Vi mener det er nærliggende at våre bransjeledende, biologiske resultater i betydelig grad kan forklares med at produksjonsvannet har en naturlig mikrobiologi, som sikrer fiskens grunnleggende helse, og gjør den mer motstandsdyktig mot patogener og kliniske utbrudd av sykdommer,» skriver Andfjord Salmon i sitt høringssvar.
Miljøbakteriene trives best under stabile miljøbetingelser med stort artsmangfold, og vil under slike forutsetninger utkonkurrere opportunistene, forklarer forsker Sigurd Handeland. Illustrasjonsfoto (av små stavbakterier på rognkjeks med vibriose): Pharmaq AnalytiqLes også: – «Kroken på døra» for fremtiden til gjennomstrøms smoltproduksjon i ferskvann
