Sjømat Norge tar ikke stilling til eksportforbudet, i lys av den danske bransjens motstand mot prodfiskreglene. Sjømatbedriftene og Firda Seafood Group har imidlertid ulike syn på saken.
Den danske bransjeorganisasjonen for sjømat, Danish Seafood Association (DSA), har lenge tatt til orde for å skrote det særnorske eksportforbudet mot produksjonsfisk – altså fisk med sår eller mangler som må feilrettes i Norge før den sendes ut av landet. Organisasjonen ser på regelen som konkurransevridende, da norske produsenter kan bearbeide med billigere produksjonsfisk, mens danskene må importere norsk laks av dyrere kvalitet.
Nå reagerer de også på økningen i tollfrihet på røkt laks fra Norge til EU, på 2.500 tonn, som trådte i kraft 1. januar – og som de mener bidrar til å oversvømme markedet med norsk røkelaks.
– Jeg skjønner godt at danskene gjerne vil ha tilgang på mer norsk råstoff å foredle. Det kommer ikke som noen bombe, sier Robert Eriksson, administrerende direktør i Sjømatbedriftene.
Omdømme og tillit
Sjømatbedriftene står imidlertid ved sitt tidligere standpunkt i saken, som er at oppdrettsfisk med sår og mangler skal feilrettes i tråd med kvalitetsforskriften, før den går til humant konsum eller ut av landet.
– For oss handler det om å sikre omdømmet og tilliten ute i markedet. Næringen har fått et skarpere søkelys på seg i forhold til tillit til kvalitet på produkter og annet som er avdekket i media, for eksempel om produksjonsfisk som uønsket har kommet ut i markedet. Det er ikke med på å styrke vårt omdømme, sier Eriksson til iLaks.
Det er for tiden mye oppdrettslaks som har sår og skader som skal feilrettes før den omsettes. Foto: Mattilsynet– Vi mener derfor det er viktig at vi har kontroll på produktet som går ut i markedet. At det har kvaliteten den skal ha og som vi har lovet, fortsetter Eriksson.
– Men er det viktig at produksjonsfisken feilrettes i Norge?
– Merkevaren er bygget opp i Norge. Det er vi som setter standarden for hvilken kvalitet produktene skal ha. Norske myndigheter har kun mulighet til å kontrollere det i Norge, og kan ikke dra ned til for eksempel Danmark for å kontrollere at produktet holder kvaliteten som er bestemt for å gå under vår merkevare. Så det er viktig for å forsikre oss om at kvaliteten er i samsvar med merkevaren vi har bygget rundt «Seafood from Norway», svarer Eriksson.
Les også: EU mener norsk eksportforbud mot «produksjonsfisk» er en potensiell handelsbarriere
– Tiden er overmoden
Firda Seafood Group er derimot mer enige med den danske bransjeorganisasjonen. Tidligere har Firda-eier Ola Braanaas tatt til orde for å «slippe prodfisken fri». Han mener også at eksportforbudet virker konkurransevridende – blant annet fordi én norsk aktør, slaktebåten «Norwegian Gannet», har dispensasjon fra regelen om at fisken må feilrettes i Norge.
– Firda står fortsatt ved det Ola skrev den gangen, og som danskene supplerer på: De mener at prodfisken må være en vare som kan feilrettes hvor som helst, og der markedet bestemmer, sier Øyvind Kråkås, samfunnskontakt i Firda, på vegne av selskapet.
– Vi mener tiden er overmoden for å ta bort særregelen. Det er også en aktør som har dispensasjon, slik at denne proteksjonismen, eller hva man skal kalle det, allerede er punktert. Råvaren som prodfisken er, blir jo også underbetalt i Norge i dag, med det systemet vi har, sier Øyvind Kråkås i Firda Seafood Group. Foto: Kjartan Aa Berge– Et motargument er at norske myndigheter må kunne ha kontroll på at sluttproduktet holder den kvaliteten som norsk laks skal ha og er kjent for. Kan de det, om prodfisken bearbeides i utlandet?
– Her må vi legge til grunn at også utenlandske foredlere ønsker å tilby et produkt de kan stå inne for, og ha tillit til våre handelspartnere, svarer Kråkås.
Ved å fjerne regelen, kan man fjerne flere problemer, ifølge Kråkås.
– Da er man samtidig kvitt problemet med at det går fisk over grensa som ikke burde gått over, og som viser at vi ikke har kontroll på hva som sendes ut. Dette vil da også være en problemstilling man legger bak seg, om man heller får det inn i ordnede former.
Les også: Roger Hofseth: – Det skaper enorme følger for merkevaren norsk laks
I midten
– Vi kan ikke gjøre annet enn å ta til etterretning at vår danske søsterorganisasjon har dette standpunktet. De jobber for sine medlemmer, og det er helt legitimt. Det respekterer vi selvsagt, sier Trond Davidsen, direktør for internasjonal avdeling i Sjømat Norge.
Mens Sjømatbedriftene tar stilling i prodfisk-spørsmålet, forholder Sjømat Norge seg nøytrale.
– Sjømat Norge har ikke tatt stilling i saken. Vi har medlemmer som står på begge sider. Noen bedrifter vil ha forbudet bort, fordi det kan åpne for mer eksport av prodfisk, mens andre gjerne ser at det beholdes, både av hensyn til omdømme og hva som er viktig for norsk sjømatnæring. Andre igjen peker på at prisforskjellen mellom ordinær og produksjonsfisk ikke er så stor, sier Davidsen.
– Det er heller ikke gitt at dagens situasjon med mye prodfisk i markedet vil vedvare, sier Trond Davidsen i Sjømat Norge. Foto: Sjømat Norge– Regjeringen mener at regelen ikke omfattes av konkurranseregelverket, da den eksisterer av hensyn til omdømmet. Her har det vært uenighet mellom EU-kommisjonen, en del produsenter i EU og den norske regjeringen om det er lovlig å ha denne begrensningen eller ei, forklarer Davidsen.
Han mener at videre dialog om temaet, og for og imot eksportforbudet, må være opp til EU og norske myndigheter å håndtere.
– Den økte tollfriheten som det pekes på kommer for øvrig i forbindelse med Norges bidrag til EØS-fond, der vi gir betydelige midler som skal gå til sosiale tiltak i EØS-samarbeidet. Som ledd i forhandlingene mellom EU og Norge er Norge innvilget enkelte tollfrie kvoter. Med det sagt, er det snakk om en marginal økt kvote for røkt laks. Det samlede markedet i EU er anslått å være mer enn 250.000 tonn. Da er økningen Norge har fått, fra 500 til 2.500 tonn, svært beskjedent når vi ser på totalen.
