Nå har Nordic Mining startet gruvedriften ved Førdefjorden

Kontroversielt gruveprosjekt har kommet i gang.

Etter å ha jobbet med Nordic Minings gruveprosjekt i Engebøfjellet, like ved Naustdal, i 18 år, ser administrerende direktør Ivar S. Fossum endelig lyset i enden av tunnelen. Ifølge ham er gruveanlegget nå over 95 prosent ferdig, og oppstarten har så vidt kommet i gang. Fra neste år skal endelig inntekter begynne å strømme inn til selskapet.

– Det er veldig spennende. Vi har de seneste ukene hatt en stegvis igangsettelsesprosess. Når et såpass stort anlegg skal starte opp, må det gjøres på en strukturert måte og etappevis. Så langt har det gått greit, sier Fossum til Finansavisen.

Nå skal selskapet bruke mesteparten av 2025 til å få opp kvaliteten på produksjonen av mineralene granat og rutil. Driftstiden er i første omgang satt til 39 år.

Etterspurt
Mens granat brukes til vannjetskjæring, sandblåsing og slipeformål, er rutil kjemisk sammensatt av titan og oksygen. Rutil er det best egnede råstoffet til produksjon av titanmetall, som nå er definert som et kritisk metall i EU. Rutil vil stå for mesteparten av inntektene i begynnelsen, mens planene er å øke granatproduksjonen fra rundt 125.000 tonn i begynnelsen til 200.000 tonn etter syv år.

Fossum lover solide resultater fra gruvedriften.

– Ja, alt ligger til rette for at vi kommer til å ha en veldig robust inntjening.

Gruveprosjektet er kontroversielt, ettersom gruveavfallet skal dumpes i sjøen. En rekke oppdrettsselskaper har lokaliteter ved utløpet av Førdefjorden, som er en nasjonal laksefjord.

Forurense
– Dette er en sorgens dag. Vi vet at gruvedumpingen vil drepe alt liv i deponiområdet og forurense en av landets rikeste og reneste fjorder. Har vi virkelig råd til å ødelegge natur på denne måten? sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Miljøorganisasjonene poengterer nå selskapet tar en stor risiko ved å starte før Fjordsøksmålet, der de har saksøkt staten for tillatelsen til gruvedumping i Førdefjorden, er ferdig behandlet i retten.

– Denne saken er ikke avgjort. Vi har god tro på at vi vinner Fjordsøksmålet i retten. Da må staten trekke tillatelsen tilbake, og dumpingen må stoppe øyeblikkelig. Nordic Mining tar en stor risiko når de nå starter produksjonen, sier Gulowsen.

Førdefjordsaken er en av norgeshistoriens mest langvarige og største miljøkonflikter. I over femten år har naturvernere kjempet for å hindre gruvedumping ned på havbunnen utenfor Engebøfjellet. Dette området fikk høyeste score for biologisk mangfold i en undersøkelse som Havforskningsinstituttet publiserte i 2023. Det er funnet koraller og rødlistearter som blålange og bambuskoral i og ved deponiområdet.

Staten har gitt Nordic Mining tillatelse til å dumpe opptil 170 millioner tonn med gruveavfall i dette området. Avfallet består av finmalte partikler, kjemikalier, mikroplast og flere miljøgifter. Det er ingen tvil om at utslippet vil forurense fjorden. I utslippstillatelsen står det at vannkvaliteten i fjorden vil gå fra «god» til «dårlig». Det er også på det på det rene at alt liv i deponiområdet vil bli utryddet, og havforskere har advart mot at partikler kan spre seg og skade fisk og annet liv også utenfor deponiet.

Slam
– Det er helt uforståelig at staten med åpne øyne tillater forurensning av en av de mest artsrike og intakte fjordene våre, sier Sigrid Hoddevik Losnegård, nestleder i Natur og Ungdom.

– I konsesjonen til Nordic Mining er det en rekke krav, blant annet om å hindre spredning av gruveslam i fjorden. Hvis noen av dem brytes, må det medføre stans i produksjonen. Vi kommer til å følge svært nøye med, sier Losnegård

I 2022 saksøkte Naturvernforbundet og Natur og Ungdom staten for tillatelsen til gruvedumping. Saken er anket til Borgarting lagmannsrett, og før den kommer til behandling der skal EFTA-domstolen ta stilling til stridsspørsmålet i saken. Den 16. oktober var det høring i EFTA-domstolens lokaler i Luxembourg. Der fikk miljøorganisasjonene tydelig støtte fra EU-kommisjonen og EFTAs overvåkningsorgan (ESA).

– Denne saken kan vi vinne. Etter høringen i EFTA-domstolen har vi blitt enda mer optimistiske. Vi har et godt håp om at EFTA-domstolen vil støtte vårt syn, og da blir sjansen til å vinne gjennom når saken kommer til lagmannsretten mye bedre, sier Losnegård.