Utflaggingen fortsetter – og det stopper ikke her

Trenden er klar. Og vil ikke stoppes før rammebetingelsene for norsk eierskap endres.

I dag gikk Molde-rederiet FSV under hammeren. Brønnbåtduoen Intership/Aquaship, som slo seg sammen for et år siden, er kjøpere. Eierne, American Industrial Partners, hadde ikke en gang tid til å bestemme seg for et nytt firmanavn før de gjorde unna neste oppkjøp.

American Industrial Partners har utvilsomt fått smaken på norsk sjømat. I begynnelsen av juli solgte Aker BioMarine sin fôringrediensvirksomhet til et selskap eid av American Industrial Partners og Aker Capital med henholdsvis 60 og 40 prosent.

Salgene skyter fart nå. Cash & carry.

Multinasjonalt
I slutten av november ble Benchmark Genetics skilt ut og solgt fra Kverva- og Ferd-dominerte Benchmark. Kjøper var danske Novo Holdings. En måned før hadde Novo Holdings kjøpt opp aksjemajoriteten i Stingray.

Omtrent på samme tid ble det kjent at Arctic Seafarm hadde sikret finansiering for den første fasen av et landbasert oppdrettsanlegg på Helgeland. Første byggetrinn har en prislapp på 2,7 milliarder kroner. Over halvparten av disse midlene vil komme fra et multinasjonalt private equity fond, EMK Capital.

Og ikke nok med det. I fjor sommer bladde et fond forvaltet av Goldman Sachs Asset Management opp 6,6 milliarder kroner for en konkurrent av både FSV, Intership og Aquaship, nemlig Frøy.

Tre måneder tidligere kjøpte det svenske private equity-fondet Summa Equity opp 75 prosent av en annen havbruksleverandør, Stim på Leknes.

Flagget ut
Slik kan en fortsette å ramse opp. Eierskapet til vesentlige deler av den norske havbruksflåten er flagget ut nå. En av Intership/Aquaships to hovedkonkurrenter, Sølvtrans, har lenge vært eid av private equity-fondet Antin Infrastructure Partners.

Men hvorfor kjøper utenlandske investorer norske rederier og leverandørbedrifter til landets havbruksnæring?

Det mest nærliggende er å se på den stadig svakere norsk krone. Målt mot dollar, som eksempelvis American Industrial Partners gjør opp sine oppkjøp med, har kronen tapt seg vesentlig i verdi. Ved forrige stortingsvalg, i september 2021, kostet en dollar 8,74 kroner. Nå koster dollaren 11,16 kroner.

Svekkelsen er på hele 27,7 prosent. Det er mye på kort tid.

Skatt
Det er nok mange årsaker til at kronen har svekket seg, og jeg skal ikke drøfte det her. Noen mener Støre-regjeringen politiske strategi har bidratt. Men uavhengig av hva en mener om årsakene til en svakere krone, er det lite tvilsomt at regjeringen på annet vis har sørget for både salgsvilje og kapitalflukt.

For det er vanskelig å komme fra at Støre-regjeringens finanspolitikk, som de delvis har lånt av koalisjonspartner SV, har svekket betingelsene for norsk eierskap.

Ved å øke den formueskatten, som utenlandske investorer er skånet for, stiller norske investorer med blybelte i eierkonkurransen. Den særnorske skatten må betales uavhengig av om selskapene tjener eller taper penger. Investorene tvinges derfor til å tappe selskapene for penger, og da står skattefuten klar med en utbytteskatt på hele 37,8 prosent.

«De kan jo bare selge litt av selskapet», sa SVs finanspolitiske talsperson, Kari Elisabeth Kaski, i en debatt om formueskatt på NRK ifjor vår.

Eller kanskje bare selge hele selskapet?

Det kan virke som stadig flere følger Kaskis råd. Taperne blir dem som heier på og har ambisjoner for et konkurransedyktig norskeid næringsliv.