FrP sin helomvending på grunnrenteskatt

Oppdretternes håp om snarlig skattereduksjon kan fordufte lenge før valget.

– Nå ser vi mot 2025, uttalte Gustav Witzøe. Det var under NASF-konferansen i Bergen i fjor vår. Regjeringen hadde foreslått en grunnrenteskatt for laks på 35 prosent. Utsiktene til å skyte ned forslaget var ikke nærliggende. Det parlamentariske grunnlaget var ikke til stede. Valget om to år kunne endre dette. Det var i hvert fall halmstrået Gustav Witzøe – og de aller fleste norske oppdrettere – grep til.

Flere av dem, herunder Mowi-topp Ivan Vindheim og Firda-eier Ola Braanaas, har engasjert seg politisk for å kjempe mot skatten. Så viktig er denne saken for dem.

Mens Høyre ville forhandle med regjeringen, og etterhvert foreslå et kompromiss på 15 prosent grunnrenteskatt, ville ikke FrP gi noe. Ikke en centimeter. De sistnevnte ville ikke ha grunnrenteskatt i det hele tatt. Fremskrittspartiet var da tross alt tuftet på Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep.

Flertall
Drevet av regjeringens ønske om et bredt skatteforlik, som ikke kunne fjernes ved første anledning av en ny regjering, ble det landet et kompromiss, med knappest mulig margin, på en sats på 25 prosent. Flertallet ble sikret av Venstre og aksjonistlisten Pasientfokus’ eneste representant på Stortinget på forsommeren 2023.

Etter den tid har de parlementariske betingelsene vist en gryende endring.

På halvannet år har den skattehungrige regjeringens posisjon blitt svekket. Med utsikter til regjeringsskifte, og et borgerlig flertall, i valget september 2025, er i utgangspunktet oddsene gode for en endring i oppdretternes tøffe skatteregime.

Grunnrenteskatten kommer på toppen av produksjonsavgift, økt formueskatt, økt verdsettelsesgrunnlag for konsesjoner og økt utbytteskatt. Summen av dette fremstår som uholdbar.

Foruten redusert innvandring er det én ting som er viktig for dem som stemmer på Fremskrittspartiet: Lavere skatter. Derfor var det mildt sagt overraskende da det i helgen ble kjent at FrP freder grunnrenteskatten. Partiet vil opprettholde satsen på 25 prosent. De vil fjerne normprisrådet, men skatten beholdes. I hvertfall inntil videre.

Distriktsnæring
Nå er det ingen hemmelighet at det innad i Høyre finnes betydelig støtte for grunnrenteskatten. En forståelse for at når en slik skatt først er innført av flertallet på Stortinget vil det kreve betydelige politiske investeringer, og uviss gevinst, å fjerne denne. En trenger i hvert fall støtte fra den mest sannsynlige koalisjonspartner, FrP, for å i det hele tatt kunne vurdere en fjerning eller reduksjon av sats.

At FrP da går ut, ti måneder før valget, og freder lakseskatten, en skatt de som eneste parti har stått last og brast imot, er egnet til å heve øyenbrynene. Ikke bare på Stortinget, men i de kystdistriktene hvor lakseoppdrett er en vesentlig distriktsnæring.

Her merkes særlig effektene av skatten. For det er ikke først og fremst oppdrettsselskapene som rammes av den. De fryser sine investeringer, for tiden 30 milliarder kroner. Problemet og skatteeffekten skyves dermed videre til leverandørindustrien. Rørleggere, sveisere, verft, mekanisk industri, leverandører av betong, stål, kar, pumper, fôrautomater og sløyemaskiner. Og de sistnevnte utgjør atskillig flere stemmer enn oppdretterne. Det var nettopp dette særlig Senterpartiet fikk smake under kommune- og fylkestingsvalget ifjor høst.