Grunnrenteskatten ble innført for snart to år siden. Skatten skal beregnes basert på en laksepris som et uavhengig prisråd, normprisrådet, skal sette. Før jul kommer den aller første prisingen fra rådet.
Med det nye systemet mener oppdrettselskapene at staten påfører dem ekstraarbeid og viser manglende tillit. Særlig har skjemaene for å fylle ut prisene skapt irritasjon.
For at staten skal få et skattegrunnlag, krever de informasjon fra bedriftene om prising av laksen. Etter innsamling av priser beregner Prisrådet nivået på skatten.
Dialog
Fra begge sider kommer beskyldninger om dårlig dialog.
– Trykket har vært stort fra bransjen. Og lakseselskapenes organisasjoner har vært lite villige til å samarbeide og ha en dialog, sier Ola Oldernes, som leder Prisrådet for havbruk, til NRK.
Sjømat Norge har tatt kontakt, til ingen nytte, ifølge skattesjef Martine Werring-Westly:
– Vi har gitt flere konkrete innspill, uten at Prisrådet fulgt opp, sier hun.
Byråkrati
På Stortinget tas det nå initiativ til å skrote normprisrådet.
– Det er et helt hinsides byråkrati. Det siste vi trenger nå, er å skape mer arbeid og statlig byråkrati i næringen. Kommer vi til makten i 2025, vil vi derfor gå sammen med de andre borgerlige partiene om å få fjernet den, har Venstres næringspolitiske talsmann Alfred Bjørlo tidligere uttalt til iLaks.
Bjørlo kaller prisrådet en «nisse som ble med på lasset» ved skatteforliket i fjor sommer.
Henning Beltestad, konsernsjef i Lerøy, mener normprisrådet baseres på manglende tillit.
– Vi mener staten viser oss manglende tillit når det er et Prisråd og ikke selskapene som skal rapportere prisen, sier Beltestad til NRK.
