Mikromaneter: – Skotske problemer dukker veldig ofte opp i Norge

Den er vanskelig å se, men mikromaneten kan i likhet med perlesnormaneten påføre skade på oppdrettsfisk. Forskerne vil ikke bli overrasket om den slår seg opp i Norge.

Perlesnormaneten tok livet av millioner av oppdrettslaks i fjor, og antallet observasjoner av maneten fortsetter å øke. Fiskehelseekspert Brit Hjeltnes har tidligere kalt fjorårets manet-vinter for en varslet katastrofe.

– I både Irland og Skottland meldte de fra om manetproblemer i betydelig grad, lenge før det var et problem i Norge. Faktisk året før. Så det burde ikke være noen bombe at dette kom til Norge også, sa hun til iLaks i februar.

Perlesnormaneten er imidlertid ikke den eneste maneten som har skapt problemer for oppdrettere.

Skadepotensial
Såkalte mikromaneter har tatt livet av mye oppdrettsfisk i Storbritannia. Maneten kan svi og skade fiskens gjeller, og bidra til å forverre AGD (amøbegjellesykdom). Grieg Seafood bestemte seg i 2020 for å avvikle deler av driften i Skottland, etter at 627.000 laks gikk tapt. Også Bakkafrost, Mowi og andre oppdrettere har blitt rammet av de små manetene.

– Skotske problemer dukker veldig ofte opp i Norge, sier Hjeltnes.

Hun ville ikke blitt forbauset dersom mikromaneter også gjør seg bemerket i Norge.

– I Skottland har det vært betydelige problemer med disse manetene fra tid til annen. Så de har absolutt potensial til å påføre fisk store skader, sier Hjeltnes.

Les også: – Varmere sjø skaper selvfølgelig grobunn for andre organismer

– Bare et tidsspørsmål
Både Hjeltnes og Tone Falkenhaug fra Havforskningsinstituttet (HI) påpeker at mikromaneten ikke oppdages med det blotte øyet. Det må tas vannprøver, og helst også analyser i mikroskop.

Falkenhaug er blant HI-forskerne som har sett mye på perlesnormaneten de siste årene.

– Kan du si noe om muligheten for at også mikromaneter kan bli et økende problem her fremover?

– Det er svært vanskelig å forutsi, svarer Falkenhaug.

Hun forklarer at masseforekomster av perlesnormaneten og mikromaneten skjer av ulike årsaker. Økning i antall perlesnormaneter er knyttet til prosesser som skjer utenfor Norges kyst, og produksjon i åpent hav. Oppblomstring av mikromaneter er sannsynligvis mer knyttet til lokal produksjon langs kysten. Stigende temperaturer kan også være en årsak til at noen arter trives bedre.

– Altså, det er helt klart en mulighet for at dette også blir et problem hos oss (jeg tenker det bare er et tidsspørsmål) – men helt umulig å forutsi uten at en god overvåkning er på plass, legger hun til.

Må ny finansiering til
HI forsøker å kartlegge forekomster av perlesnormaneten, blant annet ved hjelp av folkeforskning, og ulike former for kunstig intelligens og modeller. Falkenhaug påpeker at antallet observasjoner som presenteres i JellySafe-prosjektet begrenser seg til hva folk har meldt inn i Dugnad for havet-portalen. Det representerer ikke antall faktiske forekomster av perlesnormanet i sjøen.

– I dag foregår det ikke kvantitativ overvåkning av maneter i norske kystområder, sier Falkenhaug.

HI har derimot ansvar for overvåkning av skadelige alger. Dette er delvis finansiert av næringen.

– Man kan eventuelt inkludere overvåkning av maneter, både makro- og mikromaneter, i sammenheng med algeovervåkningen. Det vil si prøvetaking ved de samme lokasjonene, og rapportering gjennom en felles plattform, foreslår Falkenhaug, og legger til:

– Innenfor prosjektet JellySafe ligger det finansiering til å utvikle metodikk for effektiv overvåkning av skadelige maneter. Men for å implementere langtidsovervåkning av maneter, må det som sagt ny finansiering til.

Les også: Ga perlesnormaneten elektrisk støt: – Neslecellene trigges helt klart