Laksens «lillebror» produseres og eksporteres i større volum. Økonomisk utvikling og økt etterspørsel i Asia er blant det som kan by på muligheter fremover, ifølge sjømatanalytiker.
– Det har jo vært en stor økning i produksjon og eksport av ørret, sier sjømatråd-analytiker Paul T. Aandahl.
Lerøy er blant dem som satser større på ørret – med et uttalt mål om en 50/50 fordeling av laks og ørret i 2025. I mars i år ble det kjent at ørreteksporten nesten hadde doblet seg i forhold til på samme tid i fjor. Så langt i år har vi nesten eksportert 66.000 tonn ørret totalt, forteller Aandahl.
Til sammenligning ble det i 2023 eksportert totalt 39.476 tonn ørret, til en verdi av 3,9 milliarder kroner. Av laks nærmer vi oss 900.000 tonn eksportert i år. Det viser tall fra sjømatrådet.
Stigende pris
Prisen på ørret har også vært stigende, etter det Aandahl beskriver som et stort fall i juni.
– Fra juni av har ørretprisen økt og lakseprisen dalt. September var første gang siden mai i fjor at prisen på ørret var høyere enn for laks, totalt sett.
Den gjennomsnittlige eksportprisen for fersk, hel ørret i år er så langt 82,5 kroner. Det har vært en dreining mot at det er mest fersk, hel fisk som selges – mens det for laks har gått i retning av filet.
Les også: – Andelen fisk som eksporteres på under fire kilo har økt
Ukraina er det største markedet for norsk ørret, som også har økt mest. USA er nest størst. Her regnbueørret fra Svanøy Havbruk på matbutikken. Illustrasjonsfoto: Tina Totland Jenssen– USA er nå Norges nest største ørretmarked. Det kom opp etter at Russland «stengte» i 2014. Da begynte det å gå volum til USA. Før dette var det nesten ingenting, forklarer Aandahl.
– Fortsatt en lillebror
Japan er i år på niendeplass hva gjelder import av norsk ørret. Japan var tidligere et dominerende ørretmarked.
– En årsaker til det, er at Chile har kommet opp som en stor ørretprodusent, og dominerer markedet der for frossen, hel ørret, sier Aandahl.
– Hva med Kina, som nå er det største markedet for norsk laks i Asia?
– Kina kjøper veldig lite ørret. De har nok en sterk preferanse for laks til konsum. Der prefererer de stor og feit laks. Det er nok hovedgrunnen til det, sier analytikeren, og fortsetter:
– Ørreten er fortsatt liten i eksporten sett opp mot laks. Det er fortsatt en lillebror, sånn sett, og det er vanskelig å få innpass i restaurantmarkedet. Ørretproduksjon er såpass utbredt lokalt, og har samme navn som den norske ørreten. Mange har da assosiasjoner til en liten, ofte blek porsjonsfisk, som lokalprodusert ørret er. Det er et helt annet produkt enn den norske, marine ørreten som er stor og rød, og veldig lik laksen i størrelse og farge. Men det er vanskelig å få frem i en restaurantmeny.
Muligheter i vekst
– Hvorfor har vi da lyktes med å selge den inn til USA?
Norge har en markedsandel for import av laks på 20 prosent, og for ørret rundt 35 prosent, i USA – med et mål om å bli en større konkurrent til Chile i statene. Her er sjømatutsendingen i USA, Anne-Kristine Øen. Foto: Norges sjømatråd– Steelhead trout (havvandrendre regnbueørret, journ.anm) som ofte brukes der har en preferanse i enkelte segmenter, fargemessig. At norsk ørret er antibiotikafri er også et salgsargument i USA, sier Aandahl.
Han tror ikke at markedet i sørøst-Asia har det samme fokuset på antibiotika. På en annen side forventes det at den økonomiske utviklingen i Asia vil fortsette.
– Det gjør jo at de vil konsumere mer og dyrere protein enn tidligere, så der ligger det store muligheter. Det japanske kjøkken er populært, og det forventer vi at vil bre om seg. Laksefisk til rått konsum tror vi at er noe som spesielt den yngre generasjonen vil gå til, sier Aandahl.
