Dette er alle ord som brukes om norsk oppdrettsfisk i facebookgrupper som «Fiskerinytt» og «Redd laksen og Sjøørreten fra den miljøfiendtlige oppdrettsnæringa». Felles for disse gruppene er at de har mange tusen medlemmer, der mange bruker denne typen begrep om Norges mest tallrike husdyr.
Men hvilket ord er riktig?
Svaret er enkelt – ingen av ordene nevnt i overskriften kan eller burde brukes for å beskrive dagens oppdrettsfisk.
En tidsmaskin
For å forklare dette kan vi begynne om å snakke om den norske kua. Freiakua, melkekua, Dagros eller norsk rødt fe (NRF) – kjært barn har mange navn. NRF er selve grunnmuren i mye av det vi nordmenn forbinder med både hverdag og kos: melk, ost, smør, melkesjokolade, rømme, tacokjøttdeig og burger.
Før jeg kommer til poenget mitt, må vi først ta tidsmaskinen tilbake til 30-tallet. På denne tiden begynte man i Norge å avle på det som i dag er den mest tallrike kurasen i Norge, norsk rødt fe (NRF). Målet var å «få en rase med god produksjon av melk og kjøtt, med rask vekst og på størrelse med Ayrshire, som samtidig var gode beitedyr.»
I naturfagstimene på barneskolen lærte vi om hvordan gener nedarves fra våre foreldre og besteforeldre. Dette er det samme for både kyr og fisk. For å få frem en flott ku med høyt melkeutbytte og mye kjøtt, valgte man ut de kyrne som var best egnet til formålet, og avlet videre på disse. Resultatet nesten 100 år senere, er en allsidig kurase som i dag gir både melk og biff.
Les også: Hvem eier fjorden, egentlig?
Som taco og sjokomelk
Det er ingen som snakker om at tacokjøttdeigen er resultatet av genmanipulasjon. Dette er fordi avl på denne måten IKKE innebærer manipulasjon av genene til dyret. Man lar rett og slett naturen gå sin gang – med en dose menneskelig innblanding hvor man selekterer ut egenskapene vi mennesker ønsker at dyrene skal ha.
Det er eksempelvis lite trolig at en ku ville endt opp med et gigantisk jur ute i naturen, ettersom det er nokså upraktisk for kua. Men i en industriell fjøs hvor målet er mest mulig melk, er det perfekt. Men hva med torsken og laksen i norske merder?
Jo, metoden er akkurat lik. På samme måte som med kua har en i havbruk avlet frem et husdyr som gir gode resultater. Dette er ikke genmodifisering, mutering eller redigering, men seleksjon, slik at en sitter igjen med en fisk som vokser godt og gir mye mat.
Falk D. Øveraas skriver at oppdrettsfisken er like lite genmanipulert, redigert og mutert som tacokjøtt og sjokomelk. Foto: PrivatOrd har makt, og det er viktig at vi bruker de riktige ordene.
Neste gang du hører noen si at fisken fra oppdrett er genmanipulert – minn dem på at laksen og torsken er akkurat like genmanipulert som tacokjøttdeigen og sjokomelka. Altså 0 prosent.
Innlegget ble først postet på LinkedIn, og er gjengitt med tillatelse.
Les også: Lakse-genetiker: – Finnes ikke et tak for hvilke egenskaper vi kan fokusere på
