– Det er dyrere og mer komplisert å drive lukket, men vi har fremdeles ikke hatt lakselus

Nyheter
0

Vi har spurt flere oppdrettere om deres erfaringer med lukket teknologi.

Lerøy er blant oppdretterne som satser stort på bruken av nye oppdrettsformer. Blant annet med nedsenkbar og semilukket teknologi i Midt-Norge og på Vestlandet, der de beretter at behovet for lusebehandlinger er redusert med 96 prosent.

I Halsafjorden bruker Lerøy blant annet en semilukket løsning der det pumpes inn vann fra 20 meters dyp, i tillegg til nedsenkbare merder. I denne fjorden skal de ikke ha hatt behov for noe avlusing den siste tiden.

Hardingsmolt driver på sin side med smoltproduksjon i Hardanger og i Sunnhordland. I Fitjar setter de postsmolt ut i fire «GreenBags» på 6.000 kubikkmeter hver, der vannet hentes fra 50 meters dyp. Herfra går fisken videre til åpne anlegg når den er rundt 700-1.000 gram.

– Våre erfaringer er positive, og vi har jobbet aktivt for å bedre overlevelsen, forteller daglig leder Frode Sandven.

Fikk bukt med vintersår
– Det er dyrere og mer komplisert å drive lukket, men vi har fremdeles ikke hatt lakselus på fisk i vårt anlegg, og ser at dette gir en stor effekt med tanke på stabil vekst og sikring mot følgeskader av behandling og sykdom, fortsetter Sandven.

Les også: Mener lukkede merder løser mye, men at reglene setter brems

– Fisken er mer robust, fordi den ikke har blitt herjet med, sier Frode Sandven i Hardingsmolt om laksens ungdomstid i lukket teknologi. Foto: Inga Øygard Jaastad/Hardanger Folkeblad

Den første fisken ble satt ut i de grønne merdene i august 2019, og siden er rundt åtte millioner laks levert herfra. Sandven melder om null lus. En periode slet de likevel med andre biologiske utfordringer.

– I likhet med andre lukkede anlegg slet vi spesielt med sårproblematikk. Men etter å ha vaksinert spesifikt mot moritella har vi siden sommeren 2023 oppnådd 99 prosent overlevelse på gruppene gjennom anlegget. Vi har hatt cirka 2,5 millioner fisk gjennom med den overlevelsesprosenten, forteller han.

– Fått nedtrekk to ganger selv uten lus
I dag har Hardingsmolt utfordringer knyttet til regelverket. Ifølge Sandven får de ikke på plass flere dispensasjoner som kunne ha bedret utnyttelsesgraden.

– Vi har i praksis fått nedtrekk to ganger selv uten lus, og vi har pågående klagesaker både hos Fiskeridirektoratet og Mattilsynet, sier han.

– Vi opplever vår løsning som veldig god til vår lokalitet, men mener at det er viktig med bredden i teknologi og at man får brukt gode løsninger som er tilpasset de ulike lokalitetene. Det finnes i dag flere måter å forbedre driften av havbruk på, men det er viktig at det blir gitt oppdaterte, fleksible regler som muliggjør god fiskehelse og bærekraftig drift.

Les også: – Det gjør at næringen kan slippe å bygge disse store anleggene på land

Åpenbare fordeler, men forbedringsbehov
Mowi har over ti års erfaring med bruk av lukkede merder. Først som FoU-prosjekt, og nå for kommersiell produksjon av postsmolt, forteller kommunikasjonssjef Ola Helge Hjetland.

– Vår erfaring er at det fremdeles ikke er realistisk, hverken biologisk eller økonomisk, å produsere fisk opp til slaktevekt i lukket teknologi i større skala. Vi har derfor valgt å bruke denne teknologien til å produsere postsmolt. Mowi satser tungt på postsmolt, og selv om det aller meste blir produsert i RAS-anlegg på land, vil lukkede anlegg i sjø være en sentral del av denne satsningen dersom rammevilkårene legger til rette for det.

– Uavhengig av om postsmolten kommer fra RAS eller lukkede merder vil bruk av postsmolt føre til kortere tid i sjø, økt overlevelse og færre avlusinger for fisken, sier Ola Helge Hjetland. Foto: Mowi

Også Mowi opplever at det er null eller svært få lus i lukkede anlegg. Ved lokaliteten Slåttenes på Vestlandet har Mowi testet ut to semilukkede løsninger av typen Ecomerden. Her vil de øke kapasiteten med inntil tre merder av samme type – til tross for at driften ikke har gått helt knirkefritt for seg.

Les også: Mowi om hendelse i semilukket merd: Ny teknologi, nye utfordringer

– Selv om lukkede merder har sine åpenbare fordeler, er det og forbedringsbehov knyttet til denne teknologien. Vi tror vi vil se større variasjon i teknologier som blir brukt, men den tradisjonelle merd-teknologien vil være den viktigste også i fremtiden, uttaler Hjetland.

Flere ser gode resultater med lukkede løsninger – blant annet Akvafuture, som hevder at de ikke har hatt lus siden 2013, og melder om lav dødelighet. Men alt er ikke bare fryd og gammen. «Mye arbeid, prøving og feiling gjenstår. Det er alt for tidlig å konkludere at lukkede merder løser alle næringens problemer,» skriver iLaks redaktør i en nylig kommentar.

Les også: DN fastslår: – Det er slike merder som kommer til å overta ved Canadas vestkyst

– Jeg tror det vil være en mosaikk av ulike produksjonsformer som vil danne fremtidens bærekraftige havbruk, sa Olve Christophersen Byre, kommersialiseringsdirektør i Scale AQ, til iLaks i september. Her er en av Scale AQ sine nedsenkbare merder. Foto: Scale AQ