Miljødirektoratet foreslår å skjerpe og tydeliggjøre kravene til konsekvensutredninger av miljø, og vil åpne for kontroll av utbyggernes utredninger. Direktoratet foreslår blant annet krav om konsekvensutredning for oppdrettsanlegg.
På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet har Miljødirektoratet utarbeidet forslag til endringer i forskrift om konsekvensutredninger. Målet er å sikre samsvar med EUs regelverk for konsekvensutredninger og bidra til bedre og uavhengige utredninger av miljø.
– Vi ser alt for mange tilfeller av at naturområder bygges ned, uten at de som fatter beslutninger vet hvordan det vil påvirke naturmangfold og klima. Derfor mener vi det er nødvendig å stramme inn reglene for å utrede miljøkonsekvenser når man planlegger inngrep i naturen, og sikre at beslutningstakerne har kunnskapen de trenger. Bedre kunnskap kan bidra til å forebygge ødeleggelse av naturen, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet, i en pressemelding.
Flere utfordringer med dagens utredninger
De siste årene har rapporter fra blant andre Multiconsult, SALT og Holth og Winge, avdekket store mangler i utredninger av miljøkonsekvenser. Dette fører til at konsekvensene av utbyggingsprosjekter ikke blir synlige for beslutningstakerne, og at mangelfulle utredninger verken blir oppdaget eller sanksjonert.
Konsekvensutredninger skal avdekke hvilke konsekvenser planlagte utbyggingsprosjekter vil få for ulike miljøinteresser. Reglene for dette finnes i forskrift om konsekvensutredninger, som gjennomfører EØS-avtalens direktiv om miljøkonsekvensutredninger. Hvem som er konsekvensutredningsyndighet (KU-myndighet) varierer med ulike prosjekter. Som regel er kommunene KU-myndighet for kommunale arealplaner, men også statlige etater kan være KU-myndighet der de er ansvarlig for den aktuelle utbyggingen.
Miljødirektoratet har nå levert sitt forslag til endringer i forskriften, som innebærer en skjerping av praksis og en del nye krav.
Foreslår krav om utredning av oppdrettsanlegg og hyttefelt
En av de viktigste endringene Miljødirektoratet foreslår, er at KU-myndigheten skal sette tydeligere krav til innhold i utredningene i et plan- og utredningsprogram, slik at forslagsstillere ikke selv kan definere hva de ønsker å utrede. Dette er helt sentralt for å sikre at kunnskapen som innhentes er dekkende for behovet.
Miljødirektoratet foreslår også at KU-myndighetene skal ha mulighet til å kreve at et uavhengig firma kontrollerer konsekvensutredninger i de største sakene. Dette ligner på eksisterende ordning for uavhengig kontroll i byggesaker.
I tillegg foreslår Miljødirektoratet å sette akvakulturanlegg på land, i ferskvann og de største sjøanleggene, på lista over prosjekter som gir plikt til utredning av miljøkonsekvenser. Det samme gjelder bolig- og fritidsboligprosjekter over 50 dekar. Dette er prosjekter som krever store arealer og som kan ha vesentlig påvirkning på naturverdiene, noe som gjør at beslutningstakerne bør ha tilstrekkelig kunnskap om konsekvensene når de gjør sine vedtak.
Direktoratet foreslår også flere andre endringer for å gjøre forskriftene tydeligere og enklere å bruke.
Nedbygging truer naturmangfoldet
Nedbygging av natur er den største trusselen for naturmangfold både globalt og i Norge. Det er også en betydelig kilde til klimagassutslipp.
– Vi skal bygge i framtiden også, men vi bør unngå å bygge i den viktigste naturen og de mest karbonrike arealene. For å finne de riktige stedene å bygge, trenger vi god kunnskap om naturen, og om hvilke konsekvenser eventuelle utbygginger vil få, sier miljødirektør Ellen Hambro.
Konsekvensutredninger skal gi beslutningstakerne god kunnskap før de fatter vedtak, og sikre at man kan ta miljøhensyn så tidlig som mulig.
Miljødirektoratets forslag til endret forskrift er sendt til Klima og miljødepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet. Det blir nå opp til departementene å avgjøre om de vil legge forslaget til ny forskrift ut på høring, eller om de vil gjøre endringer i Miljødirektoratets forslag.
