Dette er forskernes funn etter studie av oppdrett i nedsenkbar merd

Det viser nye resulter der forskerne har sett på vekst og adferd hos fisk i en nedsenkbar merd og sammenlignet den med fisk i en vanlig merd.

– Vi ser tydelig at det er veldig viktig at miljøet i dypet er egnet for fisken. Ellers risikerer oppdretterne at fisken får problemer med velferd og sykdommer i like stor grad som i overflateanlegg, sier havforsker Frode Oppedal i en sak publisert på Havforskningsinstituttets hjemmesider.

Nedslående resultater satte forskerne på sporet av en løsning
Det nylig gjennomførte forsøket kom i gang etter relativt nedslående resultater der forskerne skulle sammenligne fisk holdt i overflaten med fisk i en nedsenket merd.

– Selv om lusepåslaget ble kraftig redusert, hadde fisken i den nedsenkete merden dårligere tilvekst og den ble angrepet av bakterien som gir vintersår. Samtidig klarte fisken i overflate-anlegget seg helt fint, den fikk heller ikke like mye vintersår, sier Oppedal.

Det satte forskerne på sporet av at de lokale forholdene kanskje kunne variere mer enn de tenkte på forhånd – alternativt at nedsenkete merder hadde negativ effekt på fisken.

– Vi begynte å se på hva som var forskjellen på de to fiskegruppene. Det ene var selvsagt at den ene merden var nedsenket, men det visste vi fra tidligere forsøk at ikke burde ha så stor betydning. Dermed sto vi igjen med at det bare var miljøet som var ulikt, sier han.

Fra før visste de at miljøet i Masfjorden, der forsøket ble utført, kan variere mye. I fjorder er det ferskvanns- og brakkvannslag på overflaten. Hvor dypt disse går varierer. I tillegg er det også stor variasjon på oksygennivå og temperatur nedover i dypet.

Nytt forsøk – nytt resultat
– Vi bestemte oss for å gjennomføre et nytt forsøk for å finne ut om det var nedsenkete merder i seg selv eller miljøforskjellen som var årsaken til at fiskegruppene utviklet seg ulikt, sier forskeren.

Løsningen ble å sette ut fisk i totalt seks merder; tre merder som ble senket og tre kontrollmerder. Merdene ble plassert to og to ved siden av hverandre – det sikret likt miljø hos begge fiskegruppene. Den ene var en vanlig merd der fisken har full tilgang til overflaten. Den andre ble senket ned på en meters dyp, der fisken kun hadde tilgang til luft gjennom en luftkuppel.

– Dersom teorien om at det var miljøet som påvirket fisken negativt i det første forsøket stemte, burde fisken i disse to merdgruppene utvikle seg helt likt, sier Oppedal.

Ingen forskjell mellom fiskegruppene
Forsøket gikk over 11 måneder slik at forskerne kunne følge en hel produksjon fra smoltutsett til slakteklar fisk.

– Resultatene viste ingen forskjell mellom de to gruppene når det gjelder vekst, velferd og adferd, sier Oppedal.

Dermed var mistanken om at ulikt miljø nedover vannsøylen påvirker de nedsenkbare merdene bekreftet.

– Det er tydelig at hvilket miljø som er i dypet har stor betydning for fisken. Selv om miljøet i overflaten er bra, så kan det være helt annerledes når en kommer dypere, sier han.

Miljøet i dypet må være egnet
For å finne ut om miljøet i dypet er egnet, må det gjøres kontinuerlige målinger. Det er også mulig å bruke modeller for å finne ut om det passer for oppdrettsfisken.

– Vi har allerede utviklet en app som oppdretterne kan bruke for å undersøke hvilke tiltak mot lakselus som passer best på de ulike lokalitetene. Fremover skal vi også legge til mulighet til å modellere om en lokalitet egner seg for nedsenkbare merder, sier Oppedal.

I utgangspunktet, forutsatt at lokaliteten er funnet egnet med tanke på tekniske krav, dybde og vannstrøm, så er det temperatur og oksygennivå som er de to viktigste faktorene som avgjør om oppdrettslaks trives på en lokalitet. I tillegg er det også forskjeller på hvor i vannsøylen ulike parasitter oppholder seg.

Et eksempel på det er amøber som kan gi sykdommen AGD (amøbegjellesykdom) og bakteriene som gir vintersår.

– Disse trives ikke i brakkvann, dermed har oppdrettsfisk i overflaten i en fjord med brakkvannslag en naturlig beskyttelse eller behandling mot dem, sier Oppedal.

Samtidig kan dette gi oppdrettsfisk i nedsenkete anlegg en tilsvarende ulempe, som kanskje kan løses dersom en er klar over problemstillingen og legger det inn i driften.

– Dersom en ser at disse bakteriene utvikler seg i dypet slik at de kan bli en utfordring i en nedsenkbar merd, kan oppdretteren ta høyde for dette og vurdere tiltak, sier han.

En løsning er at fisken for det meste kan holdes på dypet, men at merden kan heves slik at fisken tidvis kommer opp i brakkvannslaget. Dette må i så fall balanseres mot det økte smittepresset av luselarver nærmere overflaten, og behandling med ferskvann i brønnbåt kan derfor være en bedre løsning.

– Siden amøbene ikke tåler ferskvann, dør de når fisken heves. Etter “behandlingen” kan fisken senkes ned på nytt, sier Oppedal.

Vintersårbakteriene krever sannsynligvis lenger tid i fersk-/ brakkvann før en helning kan oppnås.

Ingen eller færre avlusinger
Lakselus er en av grunnene til at nedsenkbare merder prøves ut. Flere oppdrettere har nå gjennomført hele produksjoner hvor avlusing har vært unngått. Men ikke alle unngår avlusinger selv om de innfører dette tiltaket.

– Selv om noen med nedsenkete merder må avluse, har de likevel færre avlusinger enn tidligere. Moderne mekanisk eller termisk avlusing er en av årsakene til høy dødelighet hos oppdrettsfisk, så en reduksjon i antall avlusinger er uansett positivt, sier han.

Siden miljøforholdene er så varierende, skal forskerne se nærmere på om det kan være bedre å justere hvilket dyp fisken holdes på etter hvert som miljøet endrer seg gjennom årstidene.

– Her er vi helt i startfasen på et nytt prosjekt. Vi ønsker å se om det kan være bedre for fisken om merden flyttes opp og ned i vannsøylen alt etter hvordan oksygen, temperatur og andre faktorer til enhver tid påvirker, sier Oppedal.

Lusepresset og lusens utviklingstid er også avhengig av temperaturen. Dermed kan variasjon mellom ulike dyp på ulike årstider også være gunstig for å få mindre lus på oppdrettsfisken.

Arbeidet er gjort i samarbeid med Deakin Universitet i Melbourne som en del av innovasjonsprosjektet Dypdom finansiert av Forskningsrådet og bedriftspartnerne Sinkaberg og AKVA.