Men jordbruksfradraget er justert med tre prosent. Skatteekspert stusser.
Den 7. oktober ble statsbudsjettet for 2025 lagt frem. Der kom det ikke så mange nyheter om beskatning på havbruk. Riktignok ble produksjonsavgiften foreslått økt med 3 øre til 96,5 øre. Det er enn økning på 3,2 prosent.
Samtidig blir særavgiftene i statsbudsjettet justert med anslått prisvekst i samsvar med konsumprisindeksen (KPI) på tre prosent. Men bunnfradraget på 70 millioner kroner, som skulle gi en fordel for de minste oppdretterne, er ikke foreslått justert.
Tid frem til jul
iLaks har kontaktet Finansdepartementet for en begrunnelse på den manglende indeksjusteringen. Rådgiver Celine Lyse Augdal viser til forliket i Stortinget fra i fjor.
– Stortinget vedtar størrelsen på bunnfradraget hvert år. I regjeringens forslag til statsbudsjett 2025 er det ikke foreslått å endre bunnfradraget fra enigheten fra forhandlingene i Stortinget våren 2023. Statsbudsjettet 2025 skal nå behandles i Stortinget på vanlig måte og vedtas før jul, skriver hun i en e-post til iLaks.
Rådgiveren henviser også til skattelovens bestemmenelse i § 19-8 om bunnfradrag.
Der fremgår det blant annet at grunnrenteinntekten nedjusteres bunnfradraget med skattesatsen på alminnelig inntekt. Bunnfradraget kan trekkes fra i positiv grunnrenteinntekt beregnet for inntektsåret.
Rimelig med justering på tre til fire prosent
Skatteadvokat og partner i PwC, Kjetil Raknerud, er en av den som har merket seg at bunnfradraget ikke er indeksjustert. Han stusser over svaret til departementet.
Kjetil Raknerud er skatteadvokat og partner i PwC. Foto: PwC– For det første så svarer vel ikke Finansdepartmentet på spørsmålet om begrunnelse i det hele tatt, påpeker han overfor iLaks.
Raknerud mener at det ville vært rimelig med en prisjustering av bunnfradraget.
– Når det gjelder størrelsen på justeringen så er det ulike møtet å tenke på, men til sammenligning er produksjonsavgiften justert med cirka 3,2 prosent, mens for eksempel jordbruksfradraget er justert med tre prosent, som tilsvarer konsumprisjusteringen, som er lagt til grunn generelt, kommenterer han.
– Så en justering i området tre til fire prosent ville etter min mening vært rimelig, synes skatteadvokaten.
Glemte de små
Oppdretterne som kommer i grunnrenteskatteposisjon, vil kunne trekke fra produksjonsavgiften. Men det kan ikke de minste oppdretterene. Disse vil dermed få økte utgifter som følge av justeringen i produksjonsavgiften.
Sjømatbedriftenes administrerende direktør Robert Holmøy Eriksson mener at regjeringen har glemt de små oppdretterne.
– Disse har fått en enorm avgiftsøkning, selv om de ikke blir omfattet av grunnrenteskatt, ved at de ikke får skrevet av krone for krone mot grunnrenteskatten fordi de faller under bunnfradraget, uttalte han da statsbudsjettet ble offentliggjort.
Dersom bunnfradraget ikke blir prisjustert kan de små oppdretterne også risikere en skatteskjerpelse i 2025.
