Regelverket ble endret underveis i avtaletiden. Det ble en kostbar affære for oppdretteren.
For ti år siden inngikk Senja videregående skole og Wilsgård Fiskeoppdrett en samarbeidsavtale. Samarbeidet skulle gi øremerkede inntekter som skulle komme elevene til gode.
Kort tid etter avtaleinngåelsen begynte Wilsgård å holde tilbake penger. Flere ILA-utbrudd og en ny rapporteringsmetode gjorde samarbeidet mindre lukrativt for Wilsgård Fiskeoppdrett, mente oppdretteren. Fylkeskommunen som eier av skolen, nektet å redusere prisen og saksøkte oppdretteren.
Den 6. september avsa Hålogaland Lagmansrett dom i saken. Fylkeskommunen fikk medhold i sitt krav, og oppdretteren ble dømt til å betale det tilbakeholdte beløpet, inkludert forsinkelsesrenter og sakskostnader, totalt 26 millioner kroner. Men leievederlaget for ett av årene ble ansett som foreldet.
«Lagmannsretten har så langt konkludert med at det ikke er grunnlag for å justere avtalens formel for vederlagsberegning hverken med grunnlag i avtalen selv eller etter revisjon med grunnlag i avtalelovens § 36 eller læren om bristende forutsetninger. Det er dermed også avklart at Wilsgård er forpliktet til å betale de tilbakeholdte beløpene for årene 2017 og til 2022», står det i domspapirene.
Vanskelig regelendring
Ifølge Fredd-Jarle Wilsgård ble forutsetningene for avtalen forandret grunnet endringer i regelverket. Det medførte et større produksjonstap.
– På grunn av en endring i regelverket, så fikk vi produsere mindre fisk på undervisningskonsesjonen, der vi betalte en pris basert på hva snittet på produksjon per konsesjon i Norge var, forklarer han i en SMS til iLaks.
Som en følge av dette fikk beregninger fra Kontali mye oppmerksomhet i rettsforhandlingene.
– Vi ba om 23 prosent «rabatt» da Kontali beregnet produksjonstapet til mellom 20 og 27 prosent. Vi tapte i tingretten, men der ble vi kjent med at andre undervisningskonsesjoner i Troms, i den samme perioden hadde fått 50 prosent rabatt, opplyser han.
– Vi tapte i tingretten og vi tapte i lagmannsretten. Fylket kunne gi noen 50 prosent og oss null prosent, legger Wilsgård til.
Wilsgård Fiskeoppdrett sitt anlegg i Torsken. Foto: Google Street ViewIngen rettslig grunn for tilbakeholdelse
Advokatene Marianne Abeler og Mikael Rossvoll Jørgensen fra advokatfirmaet Simonsen Vogt og Wiig representerte Troms og Finnmark fylkeskommune i rettssaken. De bar frem en påstand om at det ikke forelå rettslige grunner til at Wilsgård har holdt tilbake midler.
«Lagmannsretten kom til at det ikke var avtalt en slik forutsetning, og videre at et eventuelt produksjonstap var så lavt at det ikke var grunnlag for avtalerevisjon», opplyser advokatfirmaet på sine nettsider.
Parter Marianne Abeler og assosiert partner Mikalen Rossvoll Jørgensen, Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig. Foto: Advokatfirmaet Simonsen Vogt WiigForbud mot å blande fisk
Wilsgård Fiskeoppdrett skal over flere år ha holdt igjen en betydelig andel av leievederlaget, fordi Fiskeridirektoratet ikke tillot selskapet å blande laksefisk fra fylkeskommunens undervisningskonsesjon med selskapets egen laksefisk knyttet til kommersielle konsesjoner.
Oppdrettsselskapet har hevdet at det var en avtalt forutsetning at fisk kunne blandes, og at leievederlaget måtte reduseres tilsvarende selskapets påståtte produksjonstap.
Advokatene Christopher Grøvdal Rønbeck og Ida Espolin Johnson fra advokatfirmaet Haavind representerte Wilsgård i saken. Det er rettet en henvendelse til Ida Espolin Johnson, som har henvist til Fredd-Jarle Wilsgård. Han tar dommen til etterretning.
– Vi aksepterer at vår avtale i henhold til retten, åpenbart gav oss andre forpliktelser enn andre avtaler om drift av undervisningskonsesjoner kan ha gjort. Vi tar dommen til etterretning og har gjort opp for oss i henhold dette, avslutter Wilsgård.
Politisk omstillingsprosjekt
Opptakten til inngåelsen av avtalen var et større politisk omstillingsprosjekt som er omtalt som et næringsfyrtårn for Torsken kommune og som hadde som mål å skape arbeidsplasser og stanse fraflytting. Fiskeri og havbruk var et satsningsområde som inngikk i næringsfyrtårnet, og prosjektet Læring for Næring var en felles satsning for havbruksnæringen og Torsken kommune, fremgår det av domspapirene.
Fredd-Jarle Wilsgård var blant initiativtakerne til dette prosjektet.
Som ledd i Læring for Næring ble det opprettet en ressursgruppe som hadde som mål blant annet å avklare krav som stilles for å søke om undervisningskonsesjon, innhente offentlig-privat samarbeidsavtaler fra andre steder i landet og utarbeide forslag til søknad om undervisningskonsesjon ved Senja videregående skole.
Wilsgård Fiskeoppdrett holder til i Torsken på Senja. Foto: Thomas Rasmussen
