Forskningsinstituttet NORCE mener at norske vassdrag bør overvåkes, da det er potensial for periodisk gassovermetning i mer enn 400 norske vannkraftverk.
Ved gassovermetning risikerer fisk og bunndyr å bli rammet av gassblæresyke, som tilsvarer dykkersyke hos mennesker. Gassblæresyke kan føre til omfattende akutt dødelighet både for fisk og bunndyr dersom det ikke iverksettes tiltak.
– Finnes oftere enn forventet
Forskere fra NORCE har sett på risikoen for gassovermetning i 2.252 kraftverk i Norge, Tyskland og Østerrike. I tillegg til risikovurderingen ble elleve norske høyrisikokraftverk overvåket. Åtte av disse hadde en gassovermetning på mellom 120 og 229 prosent.
Gassovermettet vann i elven Otra i Agder. Foto: NORCE– Gassovermetning finnes oftere enn forventet. Det er viktig å ta dette på alvor, siden fisk og bunndyr kan dø av det. Når fisk og bunndyr forsvinner, har det negative konsekvenser for økosystemet og menneskelige bruksinteresser, sier NORCE-forsker Ulrich Pulg i NORCE, i en pressemelding.
Pulg har ledet studien. Konkret anbefaler han og kollegaene i NORCE LFI (Laboratourium for ferkvannsøkologi og innlandsfiske) overvåking med et såkalt saturometer. Teamet videreutvikler nå utstyret i et EU-prosjekt.
Kunstig gassovermetning
Ferskvann er sjelden mettet med gasser med mer enn 100 prosent. Når det er mer enn 100 prosent metning av gass i vannet, er vannet gassovermettet. At luft suges inn i vannkraftverk er en vanlig årsak til kunstig gassovermetning. Luften løses da i vannet under høyt trykk. Gassovermetningen oppstår når trykket reduseres etter at vannet har passert turbinen. Også nedenfor dammer kan det oppstå gassovermetning ved høy vannføring.
– Gassovermetning kan overvåkes, unngås og reduseres, men vi må handle slik at vi unngår miljøskadelige konsekvenser. Dette gjelder ikke minst globalt med en ny boom av vannkraft, sier Pulg.
Illustrasjon: NORCE
