Selvfølgelig ikke. FHL skal ikke legge seg opp i hva Norske Lakseelver og Erik Sterud bruker sine ressurser på, men det framstår ganske spesielt at organisasjonen kontinuerlig synes å være mer opptatt av å angripe FHL og havbruksnæringen, enn å konsentrere seg om å arbeide for en god villaksforvaltning – enten det handler om bærekraftig beskatning, styrking av villaksens kår i elvene eller kamp mot tyvfiske. Det er nok å ta tak i.
Havbruksnæringens hovedoppgave når det kommer til rømt fisk, er å hindre rømmingshendelser. Over tid har næringen oppnådd svært gode resultater. I tillegg ønsker altså næringen å rydde opp i elver med rømt fisk. Gjennom Miljøfondet har man over år bidratt med betydelige midler til mange elver, hele 76 vassdrag bare i fjor. Resultatene er svært lovende.
Har meldt seg ut
FHL fortsetter det omfattende arbeidet, selv om Norske Lakseelver ikke engang vil bidra med faglige innspill når tiltak i elvene skal prioriteres. De har meldt seg ut – de vil stå utenfor, men kritiserer resultatene. Dette til forskjell fra elveeiere, fylkesmennenenes miljøvernavdelinger og eksterne kompetansemiljøer som gjerne bidrag med sin fagkompetanse og anbefalinger.
Tidligere i sommer presenterte FHL oppdaterte tall fra Havbruksnæringens miljøfond som indikerer at innslaget av rømt laks i elvene går ned. FHL er helt åpen på hvordan utregningene er foretatt. I et innlegg publisert på iLaks 30. juli kritiserer likevel Sterud FHLs analyser og konklusjoner som er basert på det mest omfattende tallmateriale som er samlet inn av elveeiere og eksterne kompetansemiljøer.
Kritikk skal man lytte til, men denne gangen slår Sterud inn åpne dører. Nettopp i forbindelse med offentliggjøringen av tallene i sommer etterlyste FHL bedre og omforente metoder for både måling av innsiget av villaks og innslaget av rømt fisk i elvene. Det er et standpunkt vi står fast ved.
FHL vil ha standardisering
Noe av det mest problematiske er at resultatene av overvåkningsfiske vil avhenge sterkt av hvordan man gjennomfører feltundersøkelsene. I dag kan overvåkningen omfatte andel rømt laks i kilenotfangster i fjordene, andel i sportsfisket på sommeren, andel i overvåkningen om høsten, eller kun være målinger gjort i løpet av noen få dager i en liten del av et vassdrag. Resultatene påvirkes av når man fisker, hvor og hvordan man fisker og eventuelle forskjeller i adferden til villaks og oppdrettslaks. Derfor vil ulike metoder for å estimere andel rømt oppdrettslaks i elv kunne gi forskjellige resultater. Dette er bl.a. dokumentert i omfattende undersøkelser i Namsen. Disse er gjennomført av NINA, og Fiskeridirektoratet har også bidratt med finansiering.
Sagt på en annen måte: Den som virkelig vil manipulere seg fram til tall som viser høyt innslag av rømt fisk, kan enkelt og greit foreta ”prøvefisket” i kulpen der rømlingene står og stamper – og som villfisken har gått forbi. Derfor er standardisering viktig, slik FHL tar til orde for.
Havforskningsinstituttet jobber nå med utvikling av et nytt overvåkingsprogram, og den nye kunnskapen må få konsekvenser for innretningen på overvåkingen.
NL står utenfor
Norske Lakseelver vil nok aldri bli fornøyd med den jobben som FHL og Miljøfondet gjør. Påstander om manipulasjon med tall og den rituelle svertingen av innsatsen som havbruksnæringen legger ned, er nok i lengden et større problem for Norske Lakseelver enn laksenæringen. Det fører ikke noe positivt med seg, i allfall ikke for villaksen. Norske Lakseelver har satt seg i en posisjon der de har ingen påvirkning på den innsatsen havbruksnæringen legger ned for å hindre rømming, ta ut rømt fisk, og for å redusere mulige konsekvenser av rømming. Dessverre.
