Åpnet visningssenter for laks i Arendal

Tirsdag åpnet «Havet som ressurs» på Vitensenteret i Arendal.

Sørlandet Visningssenter ble etablert i 2023 og eies av Sekkingstad og Åge Igland. Oppdrettsdriften skjer i samarbeid med Korshavn Havbruk og driften av visningssenteret i samarbeid med Vitensenteret Sørlandet.

Les også: Åpner Sørlandets første visningssenter for akvakultur

—Vi er glade og stolte over det Vitensenteret har fått til så langt her i Arendal. «Havet som ressurs» vil være et senter i kontinuerlig utvikling med fokus på objektiv og tverrfaglig kunnskapsformidling samt være en ny møteplass langs kysten for de som ønsker å lære mer om havbruk, sier Andreas Mikalsen, administrerende direktør i Sekkingstad, i en pressemelding.

Visningssenteret ble formelt åpnet av fylkesordfører Arne Thomassen (H), og ordfører i Arendal, Robert Cornels Nordli (Ap). «Havet som ressurs» åpner også i Kristiansand og i Korshavn, med muligheter for å besøke det tilknyttede oppdrettsanlegget.

Administrerende direktør i Norges Sjømatråd, Christian Chramer, var blant de mange oppmøtte da «Havet som ressurs» åpnet tirsdag. I en panelsamtale etter den formelle åpningen, var han kontant i svaret da han fikk spørsmål om næringen har et imageproblem. 

—Ja. Enkeltstående hendelser og tidvis negativ omtale har ført til at attraktiviteten til næringen har vært dalende, men et visningssenter som dette vil kunne være et av flere bidrag til å heve både kompetanse og attraktivitet. 

Mer enn teknikere og biologer
Panelet, som også bestod av havforskningsdirektør Nils Gunnar Kvamstø, professor Katja Enberg fra UiB, Nina Santi fra Inaq og professor Bjørn Egil Asbjørnslett fra NTNU, var stort sett enige på et punkt: God og objektiv kunnskap er essensielt, en må samarbeide på tvers av sektorer og ta i bruk innovative metoder for å sikre bedre bærekraft. 

Og ikke minst: For å sikre kompetanse og rekruttering, må den oppvoksende generasjonen vite hva næringen faktisk innebærer av muligheter. 

– Det er viktig å synliggjøre at akvakulturnæringen også trenger rørleggere, elektrikere, HR-personell og pedagoger, sa Nina Santi. 

En del av utstillingen på «Havet som ressurs» viser nettopp bredden av mulige yrker i bransjen, hvor QR-koder og interaktivitet bidrar til en bedre forståelse for mulighetene som finnes. 

Dyrevelferd er en konkurransefordel
Havforskningsdirektøren trakk frem viktigheten av den totale påvirkningen mennesker har på kyst og fjord, og at disse må sees i sammenheng. Risikokart for kystsonen med samlet påvirkning fra alle sektorene er et godt hjelpemiddel. 

—Det er viktig at vi tar oss både tid og råd til å skaffe god og oppdatert kunnskap om de ulike påvirkningene fra oppdrett. Her er risikorapporten helt sentral. Den er under stadig utvikling og gir god og nødvendig innsikt til næringen selv, forvaltningen og opinionen. 

Kvamstø vektla også et økende søkelys på dyrevelferd som et konkurransefortrinn som gagner alle. 

Økt kunnskap er nøkkelen
Katja Enberg fra UiB mente at med en mer polarisert verden, gjelder det også dagens studenter. Marinbiologstudenter har gjerne mindre positive holdninger til akvakultur og er mer opptatt av vern, mens de som går mer havbruksrettede programmer er mer positive.  

—Mine erfaringer som underviser på mange kurs med bærekraft i fokus viser at nøkkelen til reduksjon av polariserte meninger er tverrfaglig samarbeid og økt kunnskap. Bare med å snakke sammen, forstå hverandre, og med tilnærmet lik forståelse av komplekse utfordringer kan vi komme fram til innovative løsninger for framtidig bærekraftig matproduksjon.

Bjørn Egil Asbjørnslett fra NTNU benyttet anledningen til å trekke frem positive erfaringer med «Brohode havbruk»-prosjektet, hvor studenter får førstehånds kjennskap til næringen på kysten av Trøndelag. 

— Det skjer gjennom å koble teori til praksis, by til kyst og teknologi til biologi og samfunnsvitenskap. Slik kan flaskehalsene i sektoren angripes på en helhetlig og forskningsbasert måte, i tråd med samfunnets verdier og på miljøets premisser.