– Alt du ser her i dag, er bygget opp i løpet av de siste syv årene

Islandske Arctic Fish ser mot vekst. Både for selskapet og for lokalsamfunnet.

Oppdrettsselskapet holder til i tettstedet Isafjordur på nordvestkysten av Island. I fjordene rundt har de fem aktive lokaliteter. I mai var iLaks med på lusetelling i Dyrafjordur – og besøkte det nye slakteriet, der mer enn 9.000 tonn laks er behandlet siden oppstarten i fjor sommer.

Arctic Fish startet med ørretoppdrett i 2011, og gikk siden over til laks.

– Vi satte ut den første smolten med laks i 2017. Alt du ser her i dag, er bygget opp i løpet av de siste syv årene, sier daglig leder Stein Ove Tveiten om selskapet.

I produksjonsmodus
Slakteriet skal ha kostet rundt 400 millioner kroner. Her kan Arctic Fish ta unna 25.000 tonn fisk i året. Designet er tilrettelagt for å øke kapasiteten opp til 50.000 tonn.

Fisken er som regel på 4,5 – 5,5 kilo (HOG), og kjøres ned til Reykjavik eller Thorlakshofn i sørvest-Island. Derfra tar den sjøveien til statene eller Europa. Det var ikke produksjon i slakteriet da iLaks var på besøk, men videoen under viser de ansatte i aksjon fra en annen dag:

Les også: Her satser «Thor»: – Nesten som på månen

Arctic Fish har gjort omfattende investeringer, forteller Tveiten. Nå går de over i produksjonsmodus.

– Vi har brukt de siste syv årene på å mer eller mindre bygge opp verdikjeden vår. Nå har vi alt, fra smolt til salg. Fremover blir fokuset på å utnytte verdikjeden på best mulig måte, forteller nordmannen.

Fremover blir det viktig å sikre biologien og konkurranseevnen, forteller han. Og bevise evnen til en bærekraftig og god drift.

– Nå ligger fokuset på stabil produksjon og vekst, sier Egill Ólafsson, som er operasjonsleder sjø.

Lavere kostnader, økt konkurransekraft
Nordmannen som styrer skuta forteller om en sterk, teknologisk utvikling i den islandske næringen. Det kom godt med når de skulle bygge slakteriet. Ifølge årsrapporten for i fjor, hadde selskapet en rekordslakt på 11.878 tonn laks – 39 prosent mer enn i 2022.

– Nå har vi full kontroll over alt som skjer under slakten, og vi har mer kapasitet. Før kunne det være et problem at vi ikke nødvendigvis fikk slaktet all fisken vi trengte å slakte. Nå er det mindre risiko, mer produktivt, og kostnaden per kilo har gått ned. Det igjen har gjort oss mer konkurransedyktige, sier Tveiten.

– Hva er kostnadene per kilo?

– Sammenlignet med Norge har vi en lang vei å gå med tanke på kostnader per kilo. Men vi er på god vei. Det handler mest om volumer, svarer Tveiten.

– Det er uansett lavere kostnader enn tidligere, legger Ólafsson til.

Mowi i ryggen
115 personer er i sving hos Arctic Fish – rundt 35 av disse på slakteriet. Isafjordur teller i underkant av 3.000 innbyggere. Tidligere flyttet mange bort fra Vestfjordene, forteller Kristján Rúnar Kristjánsson, som er sjefsoperatør på slakteriet.

– De siste årene har dette endret seg totalt. Det har vært en enorm økning i eiendomsverdien her den siste tiden, med både befolkningsvekst og økte eiendomspriser. Som i Norge har vi mange utenlandske arbeidere. Men dette er folk som bor her. De jobber her på heltid, og ikke bare sesongbasert, sier han.

Mowi kjøpte aksjemajoritet (51,3 prosent) i selskapet i 2022 – fra SalMar.

– Har ting endret seg siden Mowi kom inn?

– Jeg vil ikke si at så mye har endret seg, men de er veldig interesserte i hva som foregår her, og de er en stor støtte for oss. De kom også inn med masse kunnskap og erfaring, sier Ólafsson.

– Kan ikke bare kopiere oppskriften
– Næringen her er ung, rundt ti-femten år gammel. Vi får selvfølgelig mye kunnskap og erfaring fra Norge. Men vi har et annet miljø her oppe, og må tilpasse oss etter våre forhold. Vi kan ikke bare kopiere oppskriften, men må justere den for islandske forhold. Og det er fortsatt en læringskurve, fortsetter Ólafsson.

Islendingen forklarer at vestfjordene er kaldere, grunnere og mer eksponerte enn fjordene i Norge.

– At det meste av utstyret vi bruker kommer fra Norge, viser til hvor ny næringen er på Island, sier han.

Ólafsson forteller at de har en slaktebåt fra Frøy liggende i Isafjordur, og flere båter fra Sølvtrans i området. Ved slakteriet til Arctic Fish kommer derimot det meste av utstyret fra eget land. Bygget er også signert islandske entreprenører.

– Vi er veldig stolte av det. Det er bare bedøverne og sløyemaskinen som ikke er herfra. Resten er islandsk ingeniørkunst på sitt beste, vil jeg si.

Heier på landsatsingene
Arctic Fish og Arnarlax har stort sett tatt opp kapasiteten for sjøoppdrett i vestfjordene. I øst er det Kaldvík (tidligere Ice Fish Farm) som dominerer. Det er ikke tillatt med sjøoppdrett langs den islandske kysten utover dette – og i sør vokser det frem flere landbaserte selskaper.

Les også: First Waters’ CEO: – Vårt eneste «problem» er at vi nesten løper for raskt

– Hva tenker dere om landbasertsatsingene i sør?

– Det er veldig spennende å følge med på. Store prosjekter, store investeringer. Jeg håper at de lykkes, sier Tveiten.