Seløy Sjøfarm: – Grunnrenteskatten gjør at vi tar livet av naboene, og det er rett og slett jævlig synd

Nyetablering med bismak.

Tidligere i år ble det kjent at Seløy Sjøfarm, sammen med naboen Kobbvåglaks, gikk inn som medeier i Kvarøy Smolt. Nå leveres smolten fra Sinkaberg og Namdal Settefisk. Første smolt fra eget deleid selskap kommer til merdene på Herøy neste år.

– Vi blir nok til å beholde Sinkaberg fremover. Vi setter ut mellom to og tre millioner smolt i året. Det må til for å oppnå mellom 7.000 og 10.000 tonn slaktefisk årlig. For oss er det viktig å sikre at vi har egen god smolt, og at vi selv er med å styre hvilken smolt vi får på hvilket tidspunkt, sier Jan Erik Jakobsen.

Rekorden fra i fjor er halvert
Vel halvveis ut i året, forteller Jan Erik Jakobsen at 2024 blir langt dårligere enn rekordåret 2023. Da oppnådde de 500 millioner kroner i omsetning, med et resultat på rundt 135 millioner kroner.

– Vi får et dårligere 2024, det er det ingen tvil om. Trolig bare halvparten av resultatet i fjor. Det skyldes situasjonen med våre lokaliteter og samarbeidet med andre. Vi har hospitert fisk for Sinkaberg, samt forsert slakting i fjor.

– De lokalitetene vi har her på innsiden, som brukes annethvert år, er litt for små. Derfor må vi ha mindre MTB, får ikke utnyttet lisensene våre fullt ut, forklarer han.

– Det er nesten helt umulig å få tak i lokaliteter. Vi sliter litt med det, men har nå inne søknader på to-tre nye lokaliteter. I dag har vi fem, sier Jakobsen. Det er særlig på innsiden av øyene vi trenger nye. De tre vi har på yttersida er fantastisk gode lokaliteter, sier Jakobsen.

Brønnbåten kommer i kveld
De som følger fisken tettest er kanskje de to som sitter i fôringssentralen. Annette Kilvik Hanssen, fra Tverlandet utenfor Bodø, og Peter Pettersen fra Herøy.

– Fisken på lokalitetene Nye Skorpa og Nord Gåsvær vokser og trives godt, forteller Hanssen, og legger til at det snart skal slaktes ut fisk her.

– Det er størrelse fra 2,5 til 4,5 kilo her nå. I kveld kommer brønnbåten for å hente rundt 250 tonn som skal slaktes, forteller hun. Så går det slag i slag med brønnbåter for å hente ny fisk annenhver dag fremover.

Tidligere har de også slaktet ut fisk på rundt tre kilo, siden lokalitetene er såpass små.

Pettersen sørger for fisken på Labuktas ve og vel. Her er fisken opp mot 1,8 kilo. Så det blir en stund til brønnbåten dukker opp der.

De kan fortelle at det er høyere temperatur på lokalitetene på yttersida av øyene enn innersida. Opp til én og halv grad i snitt gjennom året. Noe som skyldes de innerst får tilført en del kaldt vann fra fjordene.

– I år er det varmere i sjøen. Det gikk veldig fort fra 7,8 grader den 1.juni og opp til 14,6 grader den 20. juni. Da øker appetitten og veksten betydelig, og med lusepåslaget også, forteller Pettersen.

Begge lokalitetene ble avluset for få dager siden, men ifølge de på fôrsentralen var det ikke spesielt mye lus.

Les også: Klart for fire draktbytter i brakka hos Seløy Sjøfarm på Helgeland

Satser på egen servicebåt
Men det er ikke bare sikre leveranser av smolt som er eneste grunn for å bli medeier i Kvarøy Smolt. De er også medeier i Inter Notservice. Tidligere var de med å etablere Hydro Fish Care, som nå er under avvikling. Nå satser oppdretterne på egen båtservice.

– Dette er noe som tvinger seg frem på grunnrenteskatten, slår Jan Erik Jakobsen fast.

Et resultat er at de har stiftet et nytt servicebåtselskap, Polar Marin, som nå er i ferd med å realiseres. I Kina står en NabCat 1510, som skal i drift på nyåret.

– Med den nye skatten har vi valgt denne løsningen. Vi vasker for mellom 20 og 30 millioner kroner i året. Da kan vi like gjerne sette pengene i arbeid i eget selskap, selv om det egentlig ikke er ønskelig, sier han.

Båten er utstyrt med dobbelt vaskesystem, ROV, vinsj og kraner, men også noe utstyr for dykking. Om sistnevnte blir en realitet er foreløpig ikke bestemt grunnet det nye regelverket for arbeidstid.

– Det er Moen Marin som skal levere det første fartøyet til vårt nye servicebåtselskap. Den ble nettopp satt på sjøen ved verftet i Dalian, Kina. Båten, som får navnet «Polar Pionér», skal i hovedsak drive med notvask på våre anlegg.

– Vi holder nå på å rekruttere tre personer til båten, og vi har lagt ut egen kai på Engan, der nybåten kan ligge, sier Jan Erik Jakobsen.

– Håper de tar til vettet
Konsernet, som inkluderer både oppdrettssiden, notbøteri, båtservice og eiendom, teller nå 56 ansatte. Grunnrenteskatten ble innført litt for fort, mener han og håper politikerne en dag tar til vettet og forandrer ting.

– Slik det er i dag, kan en oppleve at jobben til en daglig leder er å jobbe for å komme under 70 millioner i overskudd. Så da må det flyttes ting til datterselskaper. Det er synd at det er noe en må vurdere, sier Jan Erik Jakobsen.

Steffen Jakobsen legger til at dette også kan gå utover andre.

– Det går utover andre lokale aktører, som har drevet med ulike former for service. Dette er noe oppdretterne starter mer med i egen regi, forteller han.

– Grunnrenteskatten gjør at vi tar livet av naboene. Det er rett og slett jævlig synd. Det gjør vondt i kroppen at det blir sånn, men som daglig leder har en plikt til å gjøre sitt beste for egen bedrift.

– Men grunnrenteskatten gjør at det blir slik. Det gjør at våre gode naboer kan komme til å slite og miste arbeid, sier en tydelig oppgitt Jan Erik Jakobsen.

– Hva sier de gode naboene da?

– Det er synd, men de forstår det. Det gjør det. Vi har vært helt åpen om med rundt oss at dette er noe vi kommer til å gjøre. Som sagt, vi må først prioritere vårt familieselskap, slik at vi har midler og trygghet til å satse videre selv.

– Det er det verste med hele denne grunnrenteskatten, at vi selv må overta jobber vi tidligere leide andre til, sier han.

Nå har familien kunngjort generasjonsskiftet, og med skal dagens leder flyttes oppover i lokalene til eget egnet kontor, der han skal lede holdingselskapet.

– Så tar du jobben med alle datterselskapene, og flytter selv til Sveits?

– Nei, absolutt ikke. Selv om det er veldig fristende, det må jeg si. Selv om jeg har registrert om det har blitt en intern debatt der om formuesskatt også, ler han.

– Jeg er for glad i Norge og Herøy til å flytte ut. Jeg tror at bedre ting vil falle på plass etter hvert, avslutter Jan Erik Jakobsen.