Det er sommer ved det asurblå Middelhavet. I Ajaccio: Napoleons fødeby. Alt her minner besøkende på nettopp det: Statuer, plakater, byster, samt navn på gater, restauranter, isbarer, torg og avenyer. Korsikanerne er et stolt folk, og har særlig gode grunner for å være stolte av sin store sønn.
For Napoleons ideer er ikke gått ut på dato. Fortsatt er det mye å hente herfra, ikke minst innen ledelse og strategisk tenkning. Artillerioffiseren Napoleon er særlig kjent for sine briljante kunnskaper som militær taktiker. Men han var et multitalent. Tankegodset kan gi leksjoner som er like gyldige idag som for 200 år siden.
Strategisk – som kommandør for de franske styrkene i Nord-Italia (1796-98) skapte Napoleon seg et navn som en fremragende hærfører. Men det var ved sjøinvasjonen av Malta og Egypt han viste at han også tenkte strategisk ved å ramme erkefienden Storbritannia. Tapet av Egypt tvang handels- og kolonimakten Storbritannia til å tenke helt nytt for logistikk og varestrøm fra India, Sør-øst Asia og Afrika.
Besluttsom – først ved militærkuppet i 1799, hvor han tok over som førstekonsul av et Frankrike preget av kaos etter revolusjonen. Deretter ved å la seg krone til keiser i 1804.
Pragmatisk – Napoleon så at Fransk Louisiana, et område som gikk fra Mexico-gulfen til den canadiske grense, ville bli vanskelig å forsvare i en krig med Storbritannia, og han valgte derfor i 1802 å selge kolonien til USA for det den gang så astronomiske beløpet to millioner dollar. Pengene ble fort satt i arbeid i andre deler av det voksende franske imperiet.
Samfunnsbyggende – Napoleon var ikke utelukkende en kriger. Han innførte også varige reformer innen utdannelsesvesen, forvaltning og i retts- og finansvesen. Hans lovsamling, kalt Code civil eller Code Napoléon, har den dag i dag en viss betydning i en rekke land. Denne garanterte personlig frihet, likhet for loven, retten til privat eiendom, sivil ekteskapsinngåelse og skilsmisse.
Kløkt – Det er vanskelig å fortelle om Napoleon uten å nevne slaget ved Austerlitz. Med vesentlig færre soldater, 68.000 mot 90.000, drepte, såret eller fanget franskmennene en tredjedel av Østerrikes og Russlands styrker i slaget som hadde en tsar og to keisere på slagmarken. Napoleons menn og kanoner tvang frem fred med de to kontinentale stormaktene med tap som var på skarve fem prosent av fiendens.
Fallet – Også keiserens fall gir en leksjon. Mye fokus er lagt på tapet ved Waterloo i 1815, men i realiteten var løpet kjørt etter det mislykkede felttoget mot Russland tre år før. Da Napoleons 600.000 mann sterke La Grande Armee marsjerte inn i Russland seinsommeren 1812, var den dårlig forberedt. Hæren var slett ikke rustet for vinterkrig mot en motstander som samtidig brukte den brente jords taktikk. Franskmennene maktet å innta Moskva, men hadde ikke forsyninger eller vinterbekledning. Kun 40.000 soldater vendte tilbake til Frankrike. Valget om to fronts-krig var fatalt.
«Med seir fra Moskva til Cartagena, han dør dog ensom på St. Helena», skrev Bjørnstjerne Bjørnson. Kun 52 år gammel dør Napoleon i britisk fangenskap i det sørlige Atlanterhavet. Året er 1821. På disse årene hadde han likevel realisert mer enn de fleste i historien. Hans historie inspirerer den dag i dag både folket i Ajaccio, historikere, forretningsdrivende og andre interesserte over hele verden.