-Myndighetene må dokumentere at de nylig foreslåtte tiltakene for å redusere lusetallet har effekt. Kravet om en reduksjon til 0,1 voksen hunnlus per fisk dukker ikke umiddelbart opp i fagmiljøenes siste vitenskapelige publikasjoner. Så langt vi kan se er det heller ingenting i disse publikasjonene som tilsier at det bør innføres ei begrensning på to medikamentelle behandlinger. Dette kravet må nok nyanseres før myndighetene innfører en slik forskrift, skrive selskapet på sine hjemmesider i dag.
Selskapet peker på at «0,1-kravet» antakelig er lavere enn det som finnes naturlig i havmiljøet.
-Næringa må derfor få forelagt vitenskapelig dokumentasjon på at dette er de riktige tiltakene, før de går i gang med et så pass kostbart prosjekt som dette vil bli.
Bedriften tar til motmæle mot laksenæringen skal bli «grønn». Næringa er grønn allerede.
– I internasjonal sammenheng er den ekstremt grønn. Den tåler godt å sammenlignes med annen matproduksjon – både innenlands og utenlands. Hvis dagens norske lakseoppdrett virkelig representerer et alvorlig miljøproblem, da må kanskje nasjonen se seg om etter en annen måte å produsere mat til verden på. Det kan bli vanskelig, skriver bedriften.
Europharma viser til at det fokuseres på sjøørret og problemer knyttet til lus. De mener at lakselus mer er et politisk problem enn et fiskehelseproblem for laksen.
-Sjøørreten har ikke ei nasjonal utredning å flyte på slik villaksen fikk. Den har neppe like stor politisk samlende effekt, ei heller like stor økonomisk betydning for landbruket som det villaksen har. Forskerne har heller ikke slått fast at lus er et problem for sjøørreten som art. Dersom det er sjøørreten som er regjeringas bekymring, så må de få satt i gang forskning på denne arten. De kan ikke fortsette med å skrive ut mer medisin til laksen, all den tid dette problemet er løst, skriver Europharma som også tar til motmæle mot at det bare skal tillates to medikamentelle behandlinger i syklusen.
– Hva er den førende logikken bak et slik forslag? miljøvern eller resistensutvikling? Det er ikke antall behandlinger i seg selv som driver resistensutviklinga framover, men hvordan behandlingene utføres og om det alterneres mellom preparatene. Her har nok ikke alle anleggene vært like flinke til enhver tid. Et viktig skritt for å sikre optimal behandling er å få veterinærene tilbake på merdkanten, slik at den faglige kvaliteten i behandlinga blir god, skriver selskapet.
Europharma varsler at det kommer nye legemidler mot lakselus som vil fungere godt hvis de brukes riktig, men advarer mot at dagens luse-forskrifter i seg selv kan være resistensdrivende.
-Da det nåværende behandlingsparadigmet ble innført lå det i kortene at det var resistensdrivende. På disse seks årene har vår omsetning av lusemidler tidoblet seg. Slik kan det ikke fortsette. Problemet med det forslaget som nå er ute på høring er at myndighetene foreskriver mer av samme medisin. Det er husdyrhold vi holder på med, ikke industri. Oppdretterne kan ikke velge å «slippe ut» lus eller la være. Derfor blir det noe kunstig og uhensiktsmessig over dagens lusekrav. Vi påstår at det er myndighetenes egne krav som har ført til en resistensdrivende utvikling i et galopperende tempo. Det må nærings- og fiskeridepartementet ta inn over seg, ellers er vi redd for at også de nye preparatene som kommer vil miste sin effekt i løpet av ei ganske kort og tilmålt tid. Politisk handlekraft skal berømmes og næringa må ha forståelse for at en må jobbe frem politiske kompromiss. Det er likevel greit å ha to tanker i hodet samtidig. Biologien jobber på sin egen måte uavhengig av politikk og kompromisser. Det er ganske enkelt ikke mulig å vedta at havet skal være lusefritt. Resultat av forslaget som departementet nå har på høring vil utvilsomt bli at fisk må slaktes i så ung alder at den ikke kan bearbeides for salg som menneskemat. Den må destrueres. Det harmoniserer ikke med politikernes utstrakte bruk av begrepet bærekraft, skriver Europharma på sine hjemmesider i dag.
