Hjelvik Matfisk måtte flytte fisken da de fikk akutt sykdom i postsmolt-anlegget sitt på Vågstranda. Hendelsen skyldes trolig algeoppblomstring.
– Vi opplevde forøket dødelighet på Hjelvik. I samarbeid med fiskehelsetjenesten Åkerblå og Mattilsynet vurderte vi at det beste var å få sjøsatt fisken, sier styreleder i Hjelvik Matfisk, Bjørn-Vegard Løvik.
Selskapet har settefisk- og postsmoltanlegg på Vågstranda i Møre og Romsdal. De leverer postsmolt til Prophylaxia, som også er medeier i Hjelvik Matfisk.
Bjørn-Vegard Løvik er styreleder i Hjelvik Matfisk. Han er også en av gründerne bak Prophylaxia – og Atlantic Sapphire, som er kjent for sitt landbasert-prosjekt i Florida. Her fra en annen anledning. Foto: Atlantic SapphireMistet 13 prosent
I et brev fra Mattilsynet til Prophylaxia kommer det frem at det oppstod en akutt sykdomssituasjon i de tre karene ved landanlegget til Hjelvik Matfiskanlegg (Hjelvik II), lørdag 23. mars. Av de 230.000 fiskene som var i anlegget, døde rundt 30.000.
– Vi mistet cirka 13 prosent av fisken, opplyser Løvik til iLaks.
«Årsaken antas å være dårlig vannkvalitet. Dere vurderte i samråd med fiskehelsetjenesten at fisken måtte flyttes ut i sjø umiddelbart for å kunne overleve», skriver Mattilsynet.
Opprinnelig skulle smolten først settes ut 15. april. På grunn av den akutte situasjonen, ga Mattilsynet imidlertid tillatelse til at Prophylaxia/Hjelvik Matfisk kunne flytte all fisken over til sjølokaliteten Skarbukta, som ligger i Romsdalsfjorden, ikke langt fra matfiskanlegget.
Laksen ble flyttet fra anlegget i Hjelvika (innringet til venstre) til sjøanlegget Skarbukta (innringet til høyre). I Hjelvika har selskapet settefisk- og postsmoltanlegg side om side. Kart: Barentswatch– Etter beslutningen var fisken på sjøen i løpet av tolv timer. I sjøen var det ingen dødelighet. Det fungerte kjempebra, sier Løvik.
Ifølge landbasert-gründeren stoppet dødeligheten opp med en gang fisken kom ut i sjøen.
– Så det ble en god slutt på historien likevel, sier han.
Henter vann fra 30 meters dyp
Ifølge Mattilsynet har det ikke vært mistanke om smittsom sykdom som kunne spre seg til andre anlegg. Overfor iLaks bekrefter Løvik at ingen av prøvene som ble tatt, tydet på sykdom hos fisken.
– Vi har ikke 100 prosent konkludert, og vi jobber med å finne ut av årsaken. Men det ser ut som det har vært et stort innslag av kiselalger som gjorde at vannkvaliteten ble dårligere, sier han.
– Så vi vet ikke sikkert enda, men det er sannsynligvis alger. Vannprøvene så langt viser så pass høye konsentrasjoner at det kan være dødelig.
For mye alger i vannet gjør at fisken får for lite oksygen. Slik så det ut da Ballangen Sjøfarm ble angrepet av alger i 2019. Foto: Ballangen Sjøfarm– Gjør dere tiltak for å hindre at alger kommer inn i anlegget?
– Vi har inntak på 30 meter, og har gjort våre vurderinger av hvor dypt vi bør ha inntaket. Det som er litt viktig, og som vi gjerne kan nå ut med til andre, er at det viser seg at man ikke nødvendigvis unngår kiselalger på det dypet. Vi skal gjennomgå hendelsesforløpet, og så eventuelt gjøre endringer om det er hensiktsmessig, svarer Løvik.
Les også: Hjelvik Matfisk produserer postsmolt til Atlantic Sapphire-gründernes nye satsing
Les også: Atlantic Sapphire-gründer Bjørn-Vegard Løvik sin nye satsing er fortsatt byråkrat-mat
