Smørbrød og duggfrisk Ramlösa. Lunsj ved fiskerihavnen. Kikker på fiskebåtene. Den varmeste dagen hittil. Jeg er ikke mye lysten på å bryte opp og reise fra idyllen i feriebyen Hvide Sande. Men plikten kaller.
Med en frisk bris i nakken går det radig sørover. Fartsmåleren viser et godt stykke oppe på 30-tallet. Anstendig for en sykkel med vogn. Landskapet er preget av myrer og gresskledde sandvoller som dekker sikten ut til Vesterhavet. Ikke spesielt variert landskap, men ypperlig for å spise mil.
Solen steiker i den snauklippede hodebunnen. Gårsdagens smerter i, vel, «sitteregionen» er vesentlig redusert.
Men i det fjerne tårner det seg opp mørke skyer. Det er ingen vei tilbake. Etter fire mil, like ved Norlax’ store røykeri, kommer de første regndråpene. Snart hamrer det ned. Det danner seg fort dammer i veibanen, og jeg er våt til skinnet.
Jeg prøver å ikke fokusere på det, men vet inderlig godt at denne siden av sykkelturen ikke er spesielt festlig. Regnværet er så tungt at GPS’en på iPhone’en effektivt blir satt ut av drift. Det er for vått. Uten den blir det nærmest blindebukk blant alle de kryssende veier og gater. Skiltingen er heller ikke tilfredsstillende. Jeg innser at jeg bommer med en time på intervjuavtalen i Esbjerg.
Etter en god prat og en enda bedre thai-middag, har uværskyene lettet. Men etter tre kilometer merker jeg at bakbremsene lugger. Jeg stopper for å sjekke, og ser at bakhjulet er i ferd med å løsne. Det viser seg at akslingen ikke har tålt presset fra vognen, og er bøyd. Jeg ser at dette kan bli en utfordring den kommende uken. Jeg får likevel, på et vis, strammet hurtigkoblingen, og kommer meg videre. Bakhjulet ruller greit.
Solen skinner igjen. Langs veien ser jeg beitende hester (ja, det er svært mange av dem i Danmark), åkre for mais, korn og poteter. Store mobile vanningsanlegg jobber ustanselig på jordene. De tre siste milene går på nyasfalterte veier.
15 grader viser en lystavle idet jeg i ni-tiden triller inn over brosteinen i vakre Ribe. Småbyen ser omtrent ut som kulissene til TV-serien Matador. På tre dager er over 400 kilometer unnagjort.
