Perlesnormaneten: – Sannsynligvis en varslet katastrofe

Perlesnormaneten ble varslet om til Mattilsynet og Fiskeridirektoratet – og omtalt både av media og Havforskningsinstituttet (HI) – lenge før de voldsomme manetangrepene i fjor høst.

– I både 2021 og 2022 ble perlesnormanet registrert flere steder langs kysten, men i lavere tettheter sammenlignet med 2023. Dette ble da varslet av HI til Fiskeridirektoratet og Mattilsynet, opplyser HI-forsker Tone Falkenhaug til iLaks.

HI gikk også ut med informasjon om perlesnormanet i media, og på sine nettsider. I tillegg ble informasjon lagt ut fortløpende på «Algestatus», der HI informerer om skadelige forekomster av alger.

Ifølge HI drepte trolig maneten så mange som tre millioner oppdrettsfisk i 2023. SalMar ble hardt rammet, og måtte blant annet destruere 1,2 millioner laks på én lokalitet i Senja.

Ingen bombe
Fiskehelseekspert Brit Hjeltnes setter spørsmålstegn ved hvor det ble av beredskapen.

– I både Irland og Skottland meldte de fra om manetproblemer i betydelig grad, lenge før det var et problem i Norge. Faktisk året før. Så det burde ikke være noen bombe at dette faktisk kom til Norge også, sier hun til iLaks.

Like før jul la Hjeltnes ut følgende beskjed på X (tidligere Twitter):

Perlesnormaneten som nå skyller over oppdretts Norge som en tsunami, var sannsynligvis en varslet katastrofe. Allerede i fjor kom det illevarslende observasjoner om maneten og potensiale for å forårsake stor dødelighet og fiskehelseproblemer. Hvor var beredskapen?

— Brit Hjeltnes (@BritHjeltnes) December 20, 2023

Må ha et snev av beredskap
Hjeltnes, som i mange år var direktør for fiskehelse på Veterinærinstituttet, og før det ledet fiskehelseforskningen på HI, var med å arrangere workshops høsten 2022 og våren 2023. Her skal perlesnormaneten ha vært et tema.

– Ved å snakke med fiskehelsetjenesten kom det frem at det var gjort observasjoner rundt i anlegg. Man visste jo allerede da at det var noe som kanskje var på gang. Da mener jeg at man må ha et snev av beredskap. Hva dette skal være, avhenger av tidligere erfaringer, og å se på hva de har gjort andre steder – som i Skottland, sier hun.

iLaks har sett flere tilsynsrapporter fra Mattilsynet, der de i løpet av de siste månedene har bedt oppdrettere om å oppdatere og tilpasse sine beredskapsplaner, slik at de også tar høyde for manetangrep.

Ikke enkelt
Hjeltnes trekker frem funnene om at maneten sannsynligvis er mest aktiv høyt i vannsøylen. HI har blant annet sett at tiltak som luseskjørt eller boblegardiner kan ha en effekt. En bakside her er at man også kan sperre inne maneter som allerede har kommet seg på innsiden av nøtene.

– En viss avskjerming kan være veien å gå, sier Hjeltnes.

Hun påpeker imidlertid at det ikke er så enkelt som at man bare kan henge opp nye forankringssystemer på merdene etter at maneten er observert. Man må ofte søke om å gjøre slike endringer i sertifiseringen, forklarer hun.

– Skal man gjøre bruk av slikt må man begynne tidligere. Det er dette jeg mener med beredskap, sier Hjeltnes.

Les også: Skrekk-sår fra perlesnormanet: – Dette er «worst case»

– Det kan dessverre bli slik at man er opptatt av lus, og andre ting som preger oppdrettshverdagen, slik at man ikke får tid til å ta innover seg andre trusler som dette, legger hun til.

Store kunnskapshull
HI-forsker Tone Falkenhaug påpeker at det fremdeles er store kunnskapshull om perlesnormaneten – både når det gjelder hvorfor det blir masseforekomster, og om hvilke tiltak som kan hjelpe mot angrep.

Havforskerne overvåker regelmessig for dyreplankton, inkludert maneter, langs kysten og i havet. Dette fanger opp forekomster av ulike typer av maneter som kan være problematiske for oppdrettsnæringen.

– Men per i dag eksisterer det ikke et godt system for målrettet overvåkning og varsling av «skadelige» maneter langs kysten, forklarer Falkenhaug. 

Hun forteller at HI nå håper på å få startet et større prosjekt på perlesnormanet, der et av målene vil være å få på plass gode systemer for overvåkning, varsling og beredskap.