Geir Lasse Taranger utdyper bakgrunnen for at Havbruksutvalget foreslår å skrote ordningen med nedtrekk av biomasse i «røde» områder.
– Vi ønsker mer målrettede tiltak, og har foreslått en lakseluskvote på selskapsnivå i hvert produksjonsområde: I stedet for å ta ned biomassen i et område med luseproblem, reduserer man lusekvoten selskapet har.
Det sier Geir Lasse Taranger, akvakultur-direktør i Havforskningsinstituttet og medlem av Havbruksutvalget.
Nedtrekk i områder med mye lus er i dag et av virkemidlene i trafikklyssystemet. I NOU 2023:23, anbefalte Havbrukstutvalget regjeringen å kvitte seg med nedtrekksordningen. Dette vil de erstatte med en mekanisme som er mer direkte rettet mot lakselus, forklarer Taranger.
Rammer «urettferdig»
– Dette skal jo utredes først, men tanken er å trappe det ned over tid til et bærekraftig nivå.
Nedtrekket rammer alle lokaliteter i et område med lus. Dette mener Taranger at er en utfordring.
– Det treffer alle selskapene uavhengig av hvor stor del av problemet de er eller hvor mye innsats de har gjort. Vi ønsker å rette tiltakene mer mot hvert enkelt selskap, slik jeg ser det, og så erstatte nedtrekk med å stramme inn på mengden lus man kan slippe ut, sier Taranger.
Les også: Politisk debatt om lus og trafikklys: – Vi må ta problemet, og ikke symptomet
I Havbruksutvalgets rapport står det at nedtrekksordningen bør erstattes av mer målrettede tiltak for å få ned lakselusutslipp til bærekraftige nivå – i både røde og gule områder.
– Har ikke fungert
Havbruksutvalget har siden 2021 sett på tillatelsessystemer i oppdrett, og tiltak for teknologiutvikling som gir bærekraftig vekst. Rapporten skal på høring i januar.
– Nedtrekksordningen har heller ikke fungert for å holde lusa i sjakk, sa utvalgets leder, Linda Nøstbakken (Statistisk Sentralbyrå), på konferanse i Bergen tidligere i høst.
– Vi må ta problemet, og ikke symptomet. Og problemet er lus, så da må vi sette inn tiltak som er rettet mot lus, sa Nøstbakken.