Også klimavinnere møter humper i veien, på ferden mot netto null.
– Vi prøver å få det inn som en kultur, slik at alle som jobber i konsernet kan kutte klima innenfor området de jobber med, sier Anne Hilde Midttveit til iLaks, om klima- og bærekraftsarbeidet i Lerøy.
Hun har ansvar for bærekraft hos havbruksgiganten, som nylig ble kåret til klimavinner for andre år på rad av PwC. Konsulentselskapet fremhevet ni store, norske selskaper som kan vise til utslippskutt i tråd med Parisavtalen, derav fire fra havbruksnæringen: Lerøy, SalMar, Mowi og Skretting.
Å ha gjort seg fortjent til tittelen «klimavinner», betyr imidlertid ikke at klimakutt-arbeidet er en enkel sak.
– Fiskefôr, flyfrakt og trålflåten er de tre største områdene der vi kan kutte klimagassutslipp, sier Lerøys kvalitet- og bærekraftsansvarlige, Anne Hilde Midttveit. Foto: Privat– Vår største utfordring er å klare å få ned utslippene på fiskefôr, sier Midttveit.
En vei å gå
Hun forklarer at det er mye råvarer som skal til, og at de jobber sammen med fôrleverandører for å kutte utslipp.
– Det andre er flytransporten. Det er mange flyselskap, og ikke alltid like lett å jobbe med dette. Vi ser på kjølemetoder som gjør at vi kanskje kan frakte mer med båt i stedet for fly, fortsetter hun.
Det er også utfordringer knyttet til bruk av vann. Midttveit viser til at nye målekrav for bruk av ferskvann krever at de får opp måleutstyr. Når det gjelder slam, og å skille slam fra vann, mener Midttveit at Lerøy har klart dette «noenlunde bra», men at de fortsatt har en vei å gå:
– Vi er inne på flere løsninger. Jeg tror slam vil være en ressurs fremover, som mange vil være interessert i å kjøpe på grunn av at det inneholder fosfor, som er mangelvare i verden i dag.
Vestlandets største solcelletak
iLaks besøkte Lerøys smoltanlegg på Stord, der nesten 8.000 kvadratmeter av taket er dekket av solcellepaneler. Dette er Vestlandets største solcelletak, ifølge teknisk koordinator Svein Nøttveit.
Fornybar foran fornybar: Bak solcelletaket synes vindparken på Fitjar. Foto: Tina Totland Jenssen– På Vestlandet har vi lave temperaturer og «autovask», sier han, og sikter til det berømte været.
Det gjør panelene mer effektive, forteller Nøttveit. All strømproduksjonen som genereres fra taket, brukes internt på smoltanlegget.
De var inne på tanken om å bruke taket til å dyrke grønnsaker, men landet altså på solenergi. Nøttveit påpeker at det er viktig å vurdere solcellepanel før man går i gang med et nytt bygg.
– Det er relativt billige og få grep som skal til for å få solcellepaneler på plass. Men glemmer man det i planleggingsfasen, er det nesten umulig å få til etterpå, sier han.
I byggfasen gikk Lerøy Sjøtroll Kjærelva til innkjøp av 20 el-sykler som arbeiderne kunne benytte seg av, blant annet for å hindre for mye biltrafikk i området, forteller Svein Nøttveit. Foto: Tina Totland JenssenRAS-anlegg og «slambisjoner»
Anlegget på Kjærelva bruker RAS-anlegg til å resirkulere vannet. 99 prosent av vannet brukes om igjen.
– Vi produserer 10-15 ganger så mye som i det gamle anlegget, med kun én tredjedel av vannbruken i forhold, sier Nøttveit.
Det er energikrevende å pumpe vannet rundt, men resirkuleringen av vann gjør at de sparer på vannbruken, og unngår forurenset vann, forteller han.
Fra Kjærelva sendes slam, som er 20 prosent tørt, til biogassanlegg i Danmark via Karmøy. Ifølge Nøttveit ønsker de å korte ned denne ruten betraktelig, og få til en avtale med biogassanlegget på Stord.
– Jeg håper vi får til det på sikt, sier han.
Anlegget har filter som skiller «fiskeskiten» ut, før vannet går videre til finrensing. Foto: Svein NøttveitEUs genistrek
I det store bildet kommer Lerøy sine største utslipp fra varer og tjenester fra leverandører, forteller Anne Hilde Midttveit til iLaks.
– Det er derfor viktig å jobbe sammen med leverandører for å få ned utslippene, sier hun.
Midttveit tror mange leverandører i verdikjedene har «våknet opp» i løpet av de siste årene.
– Flere selskap krever at leverandører har kontroll på disse tingene.
Da Lerøy ble klimavinner igjen, sa administrerende direktør Henning Beltestad at det å kontrollere hele verdikjeden gir et unikt utgangspunkt for å bygge en effektiv og bærekraftig verdikjede. Arkivfoto: Tina Totland JenssenFra i år av må børsnoterte selskap som Lerøy rapportere etter EUs taksonomi, klassifiseringssystemet som skal definere hva som er en bærekraftig aktivitet.
– Jeg mener EU har gjort en genistrek, med måten de har bygget opp sine planer for å få industrien til å ta en del av kostnaden i forhold til å snu utviklingen i en grønnere retning. Vi blir dratt i den retningen alle sammen, sier Midttveit.
– Er det vanskelig å følge opp verdikjeden?
– Både og. Det varierer hvor langt leverandørene har kommet med å jobbe gjennom sin egen verdikjede. Det er viktig at vi samarbeider tett, slik at vi sammen får fram det materialet vi trenger for å vite hvordan det står til i vår verdikjede.
