Blodløsningen kan imøtekomme EU-kravene: – Usikkerhet har nok preget næringen

– Lakseslaktere ønsker å drive med slakt. Ikke slamhåndtering og rensing, sier Sigve Lothe, teknisk sjef i M Vest Water.

Selskapet har funnet en ny løsning for å håndtere blodvann fra lakseslakterier, som de viser til at imøtekommer EUs krav for utslippsnivåer.

Næringsmiddelindustrien må etterleve de nye BAT-AEL kravene for utslipp av stoffer som fosfor og nitrogen til vann, som trer i kraft fra 4. desember i år. 

“Kravene er uforholdsmessig strenge, og det vil kreve svært store investeringer i renseteknologi for å oppfylle kravene i den grad det er mulig. Etter innspill fra medlemmene synes investeringskostnadene samlet sett å bli 1-2 milliarder kroner når det gjelder lakseslakteriene”, skrev Sjømat Norge om kravene i 2021.

– Usikkerhet har nok preget næringen, da det inntil nå ikke har vært utviklet økonomisk
bærekraftige løsninger, sier administrerende direktør i M Vest Water, Stein Giljarhus.

Kravene vil blant annet gjelde for lakseslakteri med produksjonskapasitet på minst 75 tonn  i døgnet.

– Viktig for samfunnet
Det er i dag store mengder blodslam fra havbruk. Cirka åtte millioner kubikk med blodvann prosesseres årlig i næringen. Flere tusen lastebiler må til årlig for å frakte bort slammet.

Giljarhus og Lothe har begge bakgrunn fra oljebransjen, der selskapet leverer løsninger for vannrensing. Behovet for å rense blodvann fra slakt i havbruksnæringen, fikk selskapet til å også se på løsninger for akvakultur, forteller de til iLaks.

– Jeg tror det er et reelt ønske fra bransjen om å være med på det grønne skiftet, og gjerne i front. Mange sier at de vil være de beste på dette. Det tenker jeg er gode holdninger, sier Giljarhus.

– Hvorfor er det viktig å gjøre noe med blodvannet fra slakteri?

– Det er viktig for hele samfunnet, kystmiljøet og bransjen. I Norge har vi heldigvis muligheten til å utvikle teknologi og systemer for innovative løsninger, sier Giljarhus.

– En god miljøprofil er viktig for hele samfunnet. Det hjelper næringen å bli mer bærekraftig og miljøvennlig.

M Vest Water har siden 2021 samarbeidet med næringen for å finne en løsning som imøtekommer EU-kravene, og mottatt blodvann som de har testet løsningen på. 

De var spente på om det ville fungere like godt for Norges nest største næring, som for den største. Det gjorde det. Med det patenterte flokkuleringsmiddelet “NORWAFLOC” behandler de blodvann fra slakt. Løsningen består av en gruppe produkter der ulike varianter brukes for ulike typer vann.

Slik fungerer det
Blod er kanskje tykkere enn vann, men M Vest Water fokuserer på å skille de to væskene fra hverandre. Jobben gjøres ved hjelp av doseringspumper og flotasjonstank. «NORWAFLOC» tilsettes vannet, som går gjennom flotasjonstank der vann og slam skilles, ved at partiklene klumper seg sammen.

Vannet blir dermed renere. Det samme kan gjøres om det så er oljevann, kloakkvann eller blodvann det er snakk om. 

– Tradisjonell kjemisk felling på blodvann krever pH-justeringer. Med vår løsningen er det ikke behov for dette, forklarer Lothe.

Samarbeid om slamhåndtering
– Lakseslaktere ønsker å drive med slakt. Ikke slamhåndtering og rensing, sier Lothe.

I prosessen med å rense blodvann, genereres det mye slam med høyt innhold av fosfor og nitrogen. Selskapet har inngått et samarbeid med Downstream og Bioretur for å behandle slammet.

M Vest Water tar seg av vannet, og skiller det fra blodet. Slik blir det renere, og fritt for organisk materiale som kan skade det ytre miljøet, når vannet slippes ut i sjøen. Downstream desinfiserer deretter vannet.

Bioretur håndterer slammet som blir igjen, og tørker og hygeniserer dette. Når slammet tørkes, trengs det færre biler for å frakte det bort. Dette kan derfor bidra til å redusere utslipp fra transport.

Les også: Slik får slammet nytt liv

– Det er de tre tingene næringen etterspør, i en totalpakke, sier Giljarhus.