Lusejeger tester ut nye jaktmarker

«Hydro Pioneer» prøver seg for første gang på Vestlandet.

Det er så vidt en kan skimte det, der den ligger fortøyd ved Munkebryggen i Bergen. Inne i det blåmalte stålskroget er «Grampian Sprite», Aberdeen, preget inn.

– Det er en gammel supplybåt som ble ombygget. Skotsk. Hydro Shipping kjøpte den til Norge i 2019. Den har helt nye lugarer, bysse og messe, forteller Kurt Nybakk, kaptein på «Hydro Pioneer», til iLaks.

– Jeg ble ansatt ved årsskiftet 2019/2020. Vi har vært i Skottland i tre år, og kom hjem i fjor høst. Vi fikk med oss siste del av fjorårets sesong. Etter det har vi tatt klassing, ombygget bysse, messe og lugarer.

For det midtnorske rederiet Hydro Shipping er Vestlandet et nytt bekjentskap. «Hydro Pioneer» er en av to båter i rederiet. «Hydro Patriot» har gått primært i Norge.

– Smir er teknologiselskapet, og har samme eiere som Hydro Shipping. Odd Einar Grøntvedt er sjefen. Han trapper nå ned, og begge sønnene tar over, forklarer Nybakk.

Mekanisk
På dekket til «Hydro Pioneer» står avlusningssystemet Hydrolicer.

– Hydrolicer er også utrustet på brønnbåter og lektere. Det er et mekanisk avlusningssystem. Vi bruker kun reint kaldt sjøvann, ikke medikamenter. Det er ingen avlusningssystemer som er så skånsomme som det vi driver med, mener han.

Hydrolicer er også i drift i Canada.

– Jeg vet Smir har montert Hydrolicer på lektere der borte, samme systemet som vi har her. De sier det har vært en suksess der borte, hører jeg. Det er noen mindre båter som har det i Skottland også.

«Hydro Pioneer» er 52 meter lang, og har en lett gjenkjennelig svart «A-ramme» stående opp fra hekken.

– Vi legger den ned, så den blir liggende horisontalt over merden, med fire slanger. Når vi skal avluse, legger vi hekken inntil merden. Så legger vi A-rammen 2-3 meter over merden, og så legger vi slangene ned i merden.

Det gir en omfattende effekt i lusebehandlingen.

– Vi regner med rundt 40 og 50 tonn per linje per time. Vi sier 150-200 tonn fisk per time på alle de fire linjene, sier Måløy-karen.

Skyller
– Vi trekker fisken gjennom den blå containeren, forteller Nybakk, og peker på den store beholderen som står sentralt på dekket. – Og der har vi skyllekraner med saltvann som skyller fisken. Da skyller vi på med dysene. Når det gjelder trykk; vi styrer bar’en selv. Vi har kontinuerlig folk på dekk som tar stikkprøver av fisken – hele tiden.

Ved det de kaller «håven» står et hvitt kar hvor mannskapet tar stikkprøver – og sjekker om det er mye lus eller skader på fisken.

– Hvis det er mye lus, går den for fort gjennom anlegget. Da stiller jeg ned farten på det vi kaller Hydro Flow, sier Nybakk, som styrer det hele dataskjermer på broen.

Over 20 kamera følger fiskens ferd i det som mannskapet omtaler som «spa-behandling for fisken».

– Fra fisken blir tatt opp av merden til den er nede igjen, regner vi at det går 20-24 sekunder. Lusen går gjennom ristene. De tar lus og luseegg, vannet går ut på sjøen. Vi har store luseposer som vi tar vare på. Vi slipper ikke det ut i sjøen. Det blir destruert.

– Vi har 110 prosent fokus på at fisken skal ha det greit om bord. Fiskevelferd rett og slett.

Skift
Om bord på båten har de seks mann på dagdrift og 11 på døgndrift.

– Vi har det vi kaller splitt-skift. Vi går fire uker på og fire uker med fri. Og så overlapper vi tre mann. Vi er seks mann om bord. Tre mann skifter i morgen. Jeg, maskinisten og matrosen står to uker til. Vi gjør det så vi har full kontroll på det som skjer om bord til en hver tid, forklarer han.

– Vi har telleapparat i hver linje. Det går veldig fort. Vi teller hver enkelt fisk som går gjennom. Vi måler gjennomsnittsvekt og total mengde fisk vi kjører gjennom til en hver tid.

Det tar, grovt sett, 5-6 timer behandle en merd – alt etter størrelse på fisken og antall fisk.

– En merd kan være 10.000 fisk eller 80.000 fisk. Vi tar hele anlegget, som regel, det er det oppdretterne som bestemmer. Er det 12 eller 24 timers skift? Det er kunden som bestemmer. Vi er operativ til å kjøre både 12 og 24 timer.

Effekt
– Effekten på anlegget; vi ligger mellom 95 og 98 prosent effekt i avlusning, sier han, og viser med det hvor høy andel av lusen som blir fjernet fra fisken i merdene. – Det er en meget bra og skånsom behandling, skryter han.

– Når vi pumper opp fisken – det er som oss mennesker – når vi blir redde, bruker vi mer oksygen. Så da tilfører vi fisken oksygen. Det er en stresspåkjenning. For at fisken skal ha det best mulig, tilfører vi oksygen. Alt for best mulig fiskevelferd, understreker Nybakk.

Rengjøring er viktig – etter hvert oppdrag.

– Vi vasker først ned med kjemikaliefri såpe. Så ozonerer vi maskinelt. Så har vi en swap-test, hvor vi teller bakteriene, og deretter en veterinær-test av båten for å sjekke at den er 100 prosent kjemikaliefri og rein. Det gjør vi etter hvert anlegg.

På hovedkontoret, i Bjugn, bookes oppdrag.

– Erlend Grøntvedt er bookingsjef. Og så har vi en operasjonssjef i Kristiansund. Han heter Sondre Sandby. Vi ligger på spot og venter på oppdrag. Vi er klar på under 12 timers varsel. Temperaturene er på vei opp, og da kommer lusen. Når det stiger litt over normalen, kaller de (oppdretterne – red. anm.) oss inn, fortsetter han.

Oppdrag
På andre siden av Munkebryggen kaster den gråmalte bløggebåten «Volt Harvest I» loss, og går snart ut Vågen. Den har nok fått et oppdrag.

På oppholdsrommet, dypt nede i «Hydro Pioneer», står en 65 tommers tv med Netflix på menyen.

– Denne avdelingen; bysse og messe, er helt ny. Den er bare et par måneder gammel, sier Nybakk.

– Er kokken den viktigste av mannskapet?

– Ja, men spør du maskinisten, er han den viktigste. Spør du meg, er jeg viktigst, sier skipperen. – Men uten mat og drikke, duger helten ikke, humrer han.