Det siste halvåret for norsk havbruksnæring har vært preget av en overskyggende debatt om grunnrente, hvor næringen fikk en form for avklaring ved forliket mellom regjerningen, Venstre og Pasientfokus.
I skyggen av debatten om grunnrente kom det også en utsettelse vedrørende miljøteknologitillatelser, hvor forslaget ble oversendt til utvalget som skal se på hele tillatelsessystemet for oppdrett. Mediamessig en liten sak, men for oppdrettere som ønsket å prøve ut nye løsninger for mer bærekraftig produksjon og ikke minst for alle leverandørene som er rammet av investeringsstoppen på 40 milliarder kroner, var det et hardt slag.
Den siste saken er rapporten fra Riksrevisjonen fra juni 2023, som påpeker at næringen fortsatt har betydelige utfordringer med dødelighet. Hovedårsaken til høy dødelighet er knyttet til behandlinger mot lakselus, hvor manglende mulighet for å skjerme laksen mot lus medfører behov for behandlinger.
Riksrevisjonen gjør rett i å påpeke de forhold de har avdekket, men deres forslag til løsning om mere kontroll mv. er ikke rette medisin.
Les også: Vil ha lukkede oppdrettsanlegg: – Skal en få hele bransjen med seg, må en få insitament til det
Vi er i dag i en situasjon hvor oppdretterne har ønske og kapasitet til enda mer bærekraftig produksjon. Utstyrsleverandørene har ledig produksjonskapasitet, men sliter med å overleve som følge av investeringsstopp. Det er også en bred enighet om at en ønsker å få ned dødeligheten. At vi i tillegg har en regjering inkludert fiskeri- og havbruksminister som har behov for å vise positiv handlingskraft lar vi ligge i denne forbindelse.
Hvordan kan en utnytte denne situasjonen til fordel for alle parter, inkludert finansdepartementet?
Løsningen er enkel, det krever kun at regjeringen gjør noen mindre endringer i forskrifter som regulerer hvor mye en oppdretter kan produsere. Løsningen kreve ikke medvirkning fra Storting eller andre, men er innenfor regjeringens eget handlingsrom.
Som alltid har myndighetene to hoved valg når en ønsker å oppnå noe; en kan bruke pisk, i dette tilfelle strenger krav og mere kontroll, eller gulrot, hvor en gir insitamenter til å oppnå samme løsning. Her bør en forsøke gulroten, og ha pisken klar hvis næringen ikke følger opp.
For å kunne drive havbruk må en som kjent ha tillatelse fra staten, og tradisjonell størrelse på én tillatelse har vært 780 tonn MTB.
Vi vil foreslå et tiltak som ved første øyekast virke som en (for) enkel og radikal løsning, men vi mener Fiskeri- og havministeren bør vurdere følgende:
Åpne opp for at innehavere av havbrukstillatelser kan øke kapasiteten i den enkelt tillatelse med for eksempel 20%, men hvor fisk som holdes i medhold av denne ekstra tillatelseskapasiteten skal være skjermet mot lusepåvirkning og samle opp utslipp så langt mulig (her kan departementet sette et fornuftig og gjennomførbart krav).
Løsningen vil være en direkte stimulans for alle norske oppdrettere til å teste ut og benytte lukkede løsninger på lokaliteter, hvor en allerede har all «infrastruktur» på plass i forhold til miljøkrav, HMS krav, rapportering mv.
En direkte konsekvens av havbruksselskapenes ønske om å utnytte det økte volumet er at leverandørindustrien vil få nye kjærkomne oppdrag, og det må utvikles ny teknologi som oppfyller nye krav. Ny teknologi og nye driftsmetoder vil gi mindre luseproblemer, bedre fiskevelferd og bidra til en stadig mer bærekraftig produksjon i norsk havbruksnæring.
Ved å gjøre dette grepet, kan en få en kindereggløsning til fordel både for fiskevelferd, miljø, statskassen og havbruksselskapene.
Forslaget bygger også opp under Hurdalsplattformen;
«Politikken skal bygge opp under fortrinnet som ligger i oppdrett av fisk i kystnære strøk og fjorder, og samtidig stimulere til innovasjon, nye produksjonsformer og bruk av ny teknologi for å sikre økt bærekraft. Målet er at Norge skal lede an i utviklingen av verdens mest produktive og miljøvennlige havbruksnæring med produksjon av matressurser til et voksende verdensmarked,»
En ordning med miljøvekst i eksisterende konsesjoner vil være en konkret og direkte oppfølging av Hurdalsplattformen, vil kunne være en motorvei til innovasjon og utviklingen av nye teknologiske løsninger som bidrar til bedre fiskevelferd og lavere dødelighet. Muligheten er der hvis regjeringen vil.