iLaks har påpekt uklarheter i hva som ble kommunisert om bunnfradraget av statsministeren og finansministeren på pressekonferansen 28. mars. Nå har svaret kommet.
Nylig viste iLaks at det var et misforhold mellom finansminister Vedum og statsminister Gahr Støre sitt utsagn om økning av bunnfradraget i lovforslaget, og det som ble kommunisert i høringsdokumentet. Bakgrunnen for saken var at foreslått ordlyd i paragrafen om bunnfradraget var endret.
Endret ordlyd
Da regjeringen sendte ut høringsnotatet for grunnrenteskatten i høst var forslaget til lovbestemmelse om bunnfradrag angitt i paragraf 19-7, første ledd:
«Ved beregningen av grunnrenteinntekten trekkes fra et bunnfradrag som vedtas for det enkelte år av Stortinget. Bunnfradraget kan trekkes fra i positiv grunnrenteinntekt beregnet for inntektsåret.»
Bestemmelsen om bunnfradraget er i det nye lovforslaget flyttet til paragraf 19-8, første ledd. Her er ordlyden endret:
«Stortinget vedtar hvert år et bunnfradrag. Ved beregningen av grunnrenteinntekten nedjusteres bunnfradraget med skattesatsen på alminnelig inntekt. Bunnfradraget kan trekkes fra i positiv grunnrenteinntekt beregnet for inntektsåret.»
De to første setningene er dermed nye, og får en annen betydning. Departementet synliggjør selv konsekvensene av den nye ordlyden, i et illustrerende regnestykke, på side 32 i stortingsproposisjonen. Her vises det at bunnfradraget på 70 millioner kroner må nedjusteres med selskapsskattesatsen på 22 prosent, for at det skal ha virkning mot den effektive grunnrenteskattesatsen på 35 prosent. Bunnfradraget blir således redusert med 15,4 millioner kroner, og netto bunnfradrag blir 54,6 millioner kroner. Det er dette netto bunnfradraget som oppdretterne må forholde seg til når de skal beregne ekstraskatten.
Uendret verdi av fradrag
Som en følge av dette ble det rettet en henvendelse til Finansdepartementet med følgende spørsmål:
På pressekonferansen 28. mars hevdet statsministeren og finansministeren at bunnfradraget var blitt økt fra 65 til 70 millioner kroner. Blir ikke det misvisende å hevde at bunnfradraget er økt fra 65 til 70 millioner kroner, når ordlyden i bestemmelsen om bunnfradrag er blitt endret fra høringsnotat til stortingsproposisjon, og det må skilles mellom brutto og netto bunnfradrag?
Statssekretær Erlend Grimstad (SP) i Finansdepartementet har nå gitt følgende svar:
– I proposisjonen er det foreslått et bunnfradrag på 70 millioner kroner mot den effektive grunnrenteskattesatsen på 35 prosent. Det tilsvarer redusert skatt på 24,5 millioner kroner (35 prosent * 70 millioner kroner). Som omtalt i punkt 5.4 i proposisjonen må den formelle grunnrenteskattesatsen teknisk justeres til 44,9 prosent når grunnrenterelatert selskapsskatt er fradragsberettiget i grunnrenteskatten. Fradragsbeløpet på 70 millioner kroner vil derfor teknisk nedjusteres med skattesatsen på alminnelig inntekt (22 prosent) til om lag 55 millioner kroner når fradraget skjer mot den formelle grunnrenteskattesatsen på 44,9 prosent. Dermed blir verdien av fradraget fremdeles om lag 24,5 millioner kroner (44,9 prosent * 55 millioner kroner), skriver han i en e-post til iLaks.
