Slam som i dag vaskes ut i sjøen fra norsk oppdrettsanlegg kan forsyne inntil 600.000 husstander med strøm, og dekke behovet for fosforgjødsel tilsvarende hele det svenske landbruket hvert år. Det viser en fersk rapport som konsulentselskapet PwC har produsert på oppdrag fra blant andre miljøselskapet Ragn-Sells og Vestland Fylkeskommune. Slammet vil samles opp ved hjelp av en ny teknologi.
– Sirkulær teknologi for oppdrettsanlegg gir lavere klimaavtrykk, mindre belastning på fjordene og mer fisk fra hvert oppdrettsanlegg. Samtidig utnytter vi verdifulle råvarer og bidrar til å redusere Europas avhengighet av import av energi og næringsstoffer, sier Vidar Svenning Olsen, administrerende direktør i Ragn-Sells Norge, i en pressemelding.
Rapporten fra PwC viser at potensialet for slammet fra Norges oppdrettsanlegg er betydelig større enn det som hittil har vært kjent.
Fakta
Rapporten fra PwC
- Totalt kan det samles opp 334.000 tonn slam fra norske oppdrettsanlegg, tatt i betraktning at metoden kan fange opp rundt 70 prosent av slammet. Innen 2030 er mengden beregnet til 459.000 tonn og innen 2050 1.018.000 tonn.
- Biogassen som kan utvinnes fra det oppsamlede slammet anslås å inneholde mellom 112 og 309 millioner kubikkmeter metan. I 2050 anslås tallet å ha vokst til 350–950 millioner kubikkmeter.
- 11.000 tonn fosfor til fôr eller mineralgjødsel kan utvinnes fra slammet som samles opp. Innen 2030 kan det utvinnes 15.100 tonn, og innen 2050 så mye som 33.500 tonn.
- Rapporten er produsert av PwC på vegne av nettverket ARAL der miljøbedriften Ragn-Sells er en av flere aktører.
Gjennom ny teknologi for oppsamling og behandling av slam fra oppdrettsanlegg kan det produseres så mye som 300 millioner kubikkmeter biogass (metan) hvert år. Det tilsvarer 3TWh energi, det tilsvarer strøm til 600.000 husstander for et år. Utvidelsen av norsk oppdrettsnæring som PwC prognosiserer, har potensiale for å tilføre mer enn tre ganger så mye biogass innen 2050.
Gjødsel
Samtidig kan næringsfosforet, som det er mye av i fiskeavføring, utvinnes og benyttes i mineralgjødsel og fôr, i stedet for å benytte fossilt fosfor. PwCs rapport viser at så mye som 16.000 tonn fosfor fra avlingene går tapt i havet hvert år, og at 11.000 tonn kan utvinnes fra slammet som vil samles opp med den nye metoden. Det er betydelig mer enn tidligere kjente tall.
– Hvis vi mener alvor med å bygge et bærekraftig samfunn, må vi ta i bruk de råvarene vi allerede har, om og om igjen. Dette er spesielt viktig for råvarer som det blir stadig vanskeligere å få tak i, blant annet fosfor, som behøves i både landbruk og husdyrhold, sier Pär Larshans, bærekraftsjef i Ragn-Sells.
Kan samle opp store mengder slam
Frem til nå har slammet, som er en blanding av fiskeavføring og fôrrester, blitt vasket ut i sjøen. Med den nye teknologien i Havbruk-prosjektet som Ragn-Sells er en del av, blir to tredjedeler av dette slammet samlet i ei hette under notposene.
Etter avvanning og produksjon av biogass, vil fosforet kunne utvinnes fra asken. Dette gjennom Ragn-Sells sitt innovasjonsselskap, EasyMining sin ash2phos prosess. Det første innsamlingssystemet av denne typen blir installert våren 2023 på et oppdrettsanlegg i Hardangerfjorden.
– Fosforet som havner i fjordene rundt oppdrettsanlegg i Norge hvert år, vil være nok til å forsyne hele det svenske landbruket med fosforgjødsel. Vi ser frem til å forsyne flere oppdrettsanlegg med våre systemer og få slutt på sløsing med verdifulle stoffer, fortsetter Vidar Svenning Olsen.
Europa er nesten helt avhengig av å importere fosfor som landbruket trenger, spesielt fra Russland og Marokko. Etter Russlands invasjon av Ukraina har prisene på fosforgjødsel steget kraftig, noe som har ført til at mange land begynner å undersøke muligheten for egen produksjon.
Økt produksjon av fisk
Å samle opp slammet og gjøre det om til ny energi og mineraler vil også kunne gjøre det mulig å øke fiskeproduksjonen i de eksisterende oppdrettsanleggene. For å beskytte lokalmiljøet i fjordene er alle virksomheter underlagt et tak som forteller hvor mye fisk som kan være i anleggene samtidig. Når to tredjedeler av slammet fjernes, betyr det at mer fisk kan dyrkes med mindre belastning på lokalmiljøet.
PwCs regneeksempel viser at et ordinært oppdrettsanlegg som installerer slamoppsamling kan potensielt øke produksjonen med nesten 600 tonn laks i året, tilsvarende over 20 millioner kroner i overskudd.
Oppsamlet slam i Framo LiftUp sitt system.Sirkulære
Bak Havbruk-prosjektet står bedriftsnettverket ARAL, et samarbeid mellom Ragn-Sells, FRAMO Aquacultur, AquaPro og AMOF Fjell Process Technology. Alle deltakerne bidrar med ulike trinn i prosessen. Det første sirkulære systemet i verden blir snart installert på Eide Fjordbruks oppdrettsanlegg i Hardangerfjorden.
Det sirkulære initiativet er basert på et nordisk samarbeid. Mye av behandlingen av slammet foregår i Danmark, som ligger i forkant når det gjelder bioenergi. Gjenvinning av fosfor er planlagt å finne sted i Sverige, der Ragn-Sells venter på miljøtillatelse for å bygge Nordens første anlegg av sitt slag i Helsingborg. Det arbeides også med å utvinne nitrogen, et annet viktig næringsstoff i mineralgjødsel,fra fiskeslammet.
I fjor eksporterte Norge oppdrettslaks for over 100 milliarder kroner. Dersom dette systemet med fangst av fiskeslam ble installert på alle oppdrettsanlegg, kunne mengden fisk som produseres 2 eller 3 dobles. For å få til dette i fullskala, gjenstår det kun å løse problemet med fiskelus.
