Fiskeridirektoratet har oppsummert rømmingsåret 2022.
Spesielt for året var det at den største rømmingen ikke var av laks, men av torsk. Erfaringen er at andre oppdrettsarter krever kunnskapsutvikling om miljøeffekter og håndteringen av disse.
Av totalt 103 innmeldte hendelser i 2022, var det meldt om rømt fisk i underkant av 40 av disse. Dette har vært relativt stabilt de senere år. Det er i tillegg flere hendelser som ikke er ferdig innrapportert. Fjoråret har også fulgt trenden fra tidligere år med at de fleste innrapporterte hendelsene har skjedd i forbindelse med arbeidsoperasjoner, og da spesielt i forbindelse med avlusing.
– Med bakgrunn i dette har vi gjennomført tilsyn i hele landet med virksomhetenes risikostyring ved avlusingsoperasjoner. Dette har vært en omfattende satsing, sier Britt Leikvoll, seksjonssjef ved strategisk akvakulturseksjon, i en melding.
– Resultater fra tilsynskampanjen viser at det er behov for forbedring og kompetanseheving i virksomhetenes risikostyring, og dette vil vi følge opp i 2023, sier hun videre.
Andre omstendigheter
Positivt er det at vi i perioden 2014-2022 ser at både antall hendelser og antall innrapporterte rømte fisk i forbindelse med uvær har hatt en god utvikling, og det er ikke rapportert om rømminger ved slike hendelser det siste året.
Dette ser vi i sammenheng med utviklingen av et godt teknisk regelverk. På den annen side ser vi også at det kommer nye utfordringer, for eksempel bidrar en økende bestand av makrellstørje til at vi oftere opplever at disse trenger seg inn i merdene og øker sannsynligheten for rømming.
– Vi ser at rømmingsbildet endrer seg over tid, og både tilsynet og næringen må tilpasse seg disse endringene. Eksempler på dette kan være nye oppdrettsarter, endret predatorsituasjon eller nye produksjonsmetoder hvor man ikke har opparbeidet et erfaringsgrunnlag, sier Britt Leikvoll.
Usikkerhet i rømmingstall
Det samlede antall rømt oppdrettsfisk i 2022 er om lag 160 000 fisk. Virksomhetene sender inn endelig rømmingstall når dette er klart, men tidspunktet for dette varierer mye – opptil ett år i noen tilfeller. Den store torskerømmingen i fjor er et eksempel hvor den endelige rapporteringen av antall rømte fisk kom denne uken.
I saker med stort rømmingspotensial blir det normalt foretatt opptelling, men det er feilkilder knyttet til disse tellingene. I andre saker foretar ikke selskapene telling, men fastsetter rømmingstallet utfra subjektive vurderinger eller gjenfangsttall.
Dette betyr at tallene som havner i statistikken vil være minimumstall, da det sier seg selv at det er lite sannsynlig at all rømt fisk gjenfanges. Tallene er derfor beheftet med stor usikkerhet, og må brukes med varsomhet.
Flere arter blant de største hendelsene
Spesielt for 2022 er det at laks ikke er den arten som dominerer i antall rapporterte rømte fisk. Den største hendelsen i fjor var en torskerømming i Voldsfjorden i Møre og Romsdal, hvor det rømte om lag 87.000 fisk.
Det har den siste tiden vært en økning i antall nye søknader, og tillatelser gitt til akvakultur av torsk. Med etablering av nye oppdrettsarter følger også nye problemstillinger knyttet til både miljøpåvirkning og tilpasning av regelverk.
For å øke kunnskapsgrunnlaget knyttet til miljøkonsekvenser av torskerømming samarbeider Fiskeridirektoratet med Havforskningsinstituttet om datainnsamling etter hendelsen i Voldsfjorden. Gjenfangst av torsk er utfordrende, og vi har engasjert både vårt eget fartøy og lokale fritidsfiskere i prøvefisket. Vi har også hentet inn prøver fra anlegget.
– Fiskeridirektoratet vil i 2023 gjennomføre et pilottilsyn rettet mot torskenæringen der målet er å undersøke om drift av disse tillatelsene er i samsvar med akvakulturregelverket og øvrige vilkår i tillatelsene, sier Britt Leikvoll.
I tillegg til torskerømmingen, hadde vi også en hendelse i Møre og Romsdal, der det rømte om lag 11 000 kveiter. Av disse ble om lag 8.500 gjenfanget, noe som er en svært god gjenfangst.
Av lakserømmingene er det særlig en hendelse i Sognefjorden som peker seg ut i 2022. Selskapet har rapportert inn at det rømte om lag 35.000 laks i denne hendelsen, med en gjenfangst på om lag 12.000. Det spesielle med denne rømmingen var at et enkeltvassdrag fikk uvanlig stort innsig av moden oppdrettsfisk i etterkant av hendelsen. Dette gjorde at det ble behov for omfattende miljøtiltak som ble utført både gjennom et pålegg til selskapet, og som frivillig innsats av lokale krefter.
Fiskeridirektoratet følger innslagene av rømt oppdrettslaks i norske vassdrag gjennom et nasjonalt overvåkingsprogram. Resultatene for 2022 er ventet i løpet av våren.
