Skrur sammen et flerkulturelt team på filetfabrikken i Nærøysund

Nær 50 ansatte ved Abelvær Filetfabrikk er inne i årets mest travle tid. Fileter av ulike kvaliteter skal trimmes, pakkes og sendes ut før jul.

I snart ett år har de ansatte skåret laks og ørret for de nye eierne av den vel 200 år gamle fabrikken. I produksjonslokalet er det meste av gamle vegger revet, og nye større vinduer satt inn for å få mer lys. Inn på filetlinja kommer et jevnt sig av laksefileter. Denne blir en til skinnløs E-trim, som skal fintrimmes og sorteres etter kvalitet, før det vakuumpakkes og fryses. Ny pakkemaskin med tilhørende frysekompressor til 2,5 millioner kroner er ny av året.

– Mer utstyr står for tur til å bli byttet ut. Beinnapperen er fra nittitallet, så det er fortsatt en del investeringer vi står ovenfor, sier Magnus Kjøraas, som er en av eierne og styreleder i Abelvær Filetfabrikk. Med seg på laget beholdt han daglig leder, Mathias Brandtzæg, som også ledet arbeidet her under forrige eier.

Hentet fra klasserommet
I høst hyret Kjøraas inn Rune Sørensen som driftsleder. I startfasen skal han ha hovedansvar for personalet. Halvparten av arbeidslaget er fra Polen, mens resten er i hovedsak flyktninger fra Syria og Eritrea, som er bosatt i kommunen.

Alle ansatte bor her i Abelvær eller på Kolvereid og Rørvik. Å sette sammen et godt team fra mange ulike land og kulturer blir den nye driftslederens jobb nummer én.

– For meg er dette noe helt nytt og spennende. Jeg kom inn i september og er klar for nye utfordringer etter mange år i klasserommet. Allerede ser jeg at vi har mye å hente på kommunikasjon og kulturforståelse. Det kan lett oppstå misforståelser. Som pedagog har jeg jobbet en del med det, både i klasserommet og som personalleder, sier Sørensen.

– Vi har hatt produksjon hver eneste uke i år. Kun én måned stengt i ferien, da anlegget ble renovert. Det er viktig for å få en stabil stab. Det betyr mye for å kunne rekruttere folk og beholde de vi har, sier Sørensen som får full støtte fra Brandtzæg.

– Det er viktig at vi i staben får en felles forståelse av de ulike begrepene. Er det noe jeg så langt har erfart, så er det at det er visse ting som betyr noe helt annet her i Namdalen enn det kan være i Eritrea eller Polen, smiler han.

Les også: Norges minste lakseeksportør kjøpte filetfabrikken i Abelvær

Kunne forfalt
Magnus Kjøraas er ifølge han selv landets minste lakseeksportør, men det var intet hinder for å satse stort. Da den gamle filetfabrikken i fiskeværet kom for salg, fikk han med seg eiendomsselskapet til Emilsen Gruppen og kjøpte hele anlegget.

Selv om det kommer til å koste mye for å vedlikeholde og pusse opp fabrikken, ser eierne lyst på framtida, og er klare til å konkurrere med andre filetfabrikker.

– Den store fordelen vi har nå er veldig rimelig strøm, og lave finanskostnader. Det er gunstig for oss i konkurransen med andre sørpå. Vi kommer til å konkurrere godt i forhold til andre fabrikker, slår Magnus Kjøraas fast.

De planlegger forbedre hele tiden. Filetfabrikken utgjør bare en liten del av den enorme bygningsmassen på hele 6.000 kvadratmeter.

– Det betyr også stor også fleksibilitet med tanke på muligheter fremover. Å ruste opp et gammelt anlegg er jo fornuftig også i et miljøperspektiv. Alternativet hadde nok vært at bygningen ville forfalt, mener Kjøraas.

Oppdrettshistorie fra nittitallet
Abelvær har også sin plass i den mer moderne oppdrettshistorien. Mathias Brandtzæg var på nittitallet med på etableringen av Fjord Seafood sitt slakteri her, og senere i Norway Foods. På det meste slaktet Fjord Seafood 120 tonn laks hver dag her.

Fabrikken her hadde i sin tid over 200 ansatte, og var regionens nest største arbeidsplass. Kun overgått av Salsbruket med sin treforedlingsindustri.

– Noen ganger lurer jeg veldig på hvordan de klarte å huse alle her, det var jo ikke så mange boliger i Abelvær den gang. Det var først på 50-tallet, da min far drev anlegget her, det ble etablert mange boliger her, forteller Brandtzæg.

– En av effektene av det vi gjør, er at flere fra Polen har kjøpt seg hus og etablert seg her. Jeg ønsker gjerne at flere kjøper hus i Abelvær. Det er flere hus for salg. Det hadde vært fint å få familier hit, sier han.

Med deg som daglig leder, men på terskelen til pensjonisttilværelsen, er ringen endelig med det sluttet?

– Ja, det kan du si, men håper jo noen klarer å ta denne fabrikken videre også. Det har jo vært drevet produksjon her i bygget i Abelvær i nærmere 200 år, sier han.

– Jeg syns det har vært veldig artig å bidra til å få dette i gang igjen i 2019. Nå har jeg jo en del erfaring, vært med på mye og lært av det. Alt er en læreprosess, en blir aldri for gammel for å lære noe nytt, smiler Mathias Brandtzæg (70).