– Velgjøreren Vedum!

Det er nesten rørende. Tenk, på samme dag som tillitsvalgte samlet seg foran Stortinget for å vise sin misnøye med regjeringens forslag til lakseskatt, så klarer finansminister Vedum, nærmest på magisk vis, å trylle frem 800 millioner ekstra til laksekommunene – fra en i utgangspunktet bunnskrapt statskasse. Ja, i alle fall ut fra regjeringens måte å beregne dette på. 

I regjeringens verden, med Vedum som velgjører, blir liksom alt bedre når kystens folk kan få ekte statlige Oslopenger, heller enn at bedriftene de jobber for selv kan reinvestere sine overskudd. Det sier seg jo nesten selv, at det er tryggere at Vedum og co, med minst en generasjons erfaring fra detaljstyring av landbrukets ve og vel, er bedre skikket til å vurdere og ivareta kystfolkets interesser, enn de som har skoa og kjeledressen på, og som fortsatt ikke har skjønt at de blir utbyttet på det groveste av lokale laksebaroner og slemme utenlandske kapitalister som suger minst 2-3 prosent årlig utbytte ut fra sine investeringer. I alle fall de siste årene. 

Les også: Slik vil regjeringen øke overføringer til havbruksfondet

Trygve briljerer videre med sin nyvunne kunnskap om grunnrente, han har kanskje fått privatundervisning hos Karen Helene, som jo synes å vite akkurat hvordan dette fungerer. Ja, norske fjorder fremstår nesten som selvproduserende laksefabrikker, der alle som har konsesjon bare kan skuffe inn. Det kan nok tenkes at noen er flinkere enn andre, og derfor tjener mere penger, så derfor gjelder det jo å finne et system som straffer disse ekstra hardt, under mottoet «litt» mer. For de som enda ikke har fått det med seg er «litt», i regjeringens vokabular, det samme som en økning fra 22 til 62 prosent. De kunne vært interessant om de også prøvde å kutte «litt» offentlige kostnader.

Av og til kan man likevel nesten ane at dette provenyet kanskje ikke er så viktig når alt kommer til alt? I alle fall ikke viktigere enn å ta de store. Selv om forsøket på å skjerme store velgergrupper, ved å legge til grunn et snodig utformet bunnfradrag, kanskje ikke helt traff som forventet, så etterlater retorikken likevel ingen tvil om at man vil de store til livs. Det er ingenting i forslaget som bærer preg av at det er en fordel at de som utnytter fjordene på en best mulig måte kan overta noen av de som kanskje ikke får det helt til. Nei, da får vi heller tåle å ha litt mindre penger til helse, Ukraina, stortingsgarasjer, framtidige pensjoner og andre viktige formål, enn at de store bedriftene kan fortsette å vokse. Kanskje er det i dette perspektivet litt irriterende at det i stor grad er de større aktørene, som endog er delfinansiert av skummel utenlandsk kapital, som både har sittet i førersetet for markedsutvikling og bearbeiding av laksen og som derfor også har flest ansatte per produsert kilo. Nei, det er nok best at man lager et system som premierer de som vil rykke tilbake til fortiden, da mangfoldet var så stort at bare et fåtall tjente penger.

Et skråblikk til Færøyene illustrerer dette på en enkel måte. Der gikk mangfoldet nesten kollektivt konkurs for mindre enn 20 år siden, men gjennom konsolideringer klarte færøyske oppdrette likevel å gjenskape en livskraftig laksenæring med betydelig effekt på både sysselsetting og skatteinngang. Færøyske myndigheter lyktes til og må å sikre økt skattetilgang uten å radbrekke lakseselskapene, men ved en enklere og gradert inntektsskatt. Det er klart, Vedums forslag vil jo tjene det norske byråkratiet, advokat- og revisorstanden langt bedre. Forslaget er jo så lite sammenhengende at det kunne blitt krevende for både Per Grue og Vår Herre å henge med i svingene. Selv etter et par oppklaringsrunder synes det fortsatt som om bare Vedum, og kanskje Skjæran, har forstått hvilke inntekter som skal ligge til grunn og hvilke investeringer som kan trekkes fra og gjøre skatten nøytral i forhold til fremtidige investeringer og vekst i det fremlagte forslaget. 

Jeg kunne fortsatt å messe, men tenker det er nok nå. Og dersom det er jeg som mot formodning ikke har forstått alvoret i forhold til hvor tøffe økonomiske rammer regjeringen har å forholde seg til, slik at lakseskatten bare må hasteinnføres, uten reell høring og med tilbakevirkende kraft, så kan jeg glede Vedum og regjeringen med at de på magisk vis også kan finne noen ekstra, godt skjulte midler i egne rekker. Tenkt at det offentlige eier 90 prosent av årlig produksjon av vannkraft! Og for hver krone de må gi i strømstøtte, så soper offentlig eide kraftprodusenter inn mer enn 150 milliarder kroner! Her er det med andre ord bare å betale ekstraordinært utbytte, så er provenyet på plass.

Vedum, det er kanskje ikke rart at du gliser så mye, du er jo litt av en rakker som later som om du ikke visste dette. Og du tenkte kanskje at du likevel skulle klare å loppe kystkommunene for noen ekstra milliarder, for å ha litt ekstra å by på om noen flere potensielle velgergrupper skulle trenge noen almisser. Men så dukket disse plagsomme filetarbeiderne opp, som ikke helt stoler på ministre med skjeve smil, men som gjerne vil beholde jobbene sine og eiere som fortsatt har litt igjen til å utvikle bedrift og lokalsamfunn etter at alle lag av skatter og avgifter er betalt.