Kontraktstørke kan gi omfattende problemer.
Lerøy fikk pepper for resultatene i andre kvartal. De var svakere enn ventet. Aksjekursen stupte. Under presentasjonen av tallene pekte finansdirektør Sjur Malm på høy kontraktsandel – og lav spoteksponering – som en forklaring for lav prisoppnåelse i det som for næringen ellers hadde vært et kalaskvartal.
– En kan ikke selge laks til Carrefour og WalMart uten kontrakter, ble det mumlet blant tilhørerne i storsalen på Hotel Scandic Flesland.
En kunne like gjerne lagt til Lerøy-kundene Tesco, IKEA, Youngs Seafood, Deutsche See, Aldi, Costco, Mercadona og Intermarché. For lange kontrakter til faste priser er fullstendig avgjørende for å få hylleplass hos de store laksekjøperne.
Kommentar: Aslak BergeSvinge
De store supermarkedkjedene kan ikke forholde seg til løpende spotpriser, som kan svinge både ti og 20 prosent på en uke. De har lange løp, og må ha forutsigbarhet. Kalkylene for innkjøp og salgskampanjer kan ikke endres fra uke til uke. Dagligvarer er lavmargin-forretning. De må ha stabile rammebetingelser. Hvis de ikke får det, kan de heller ikke tilby varene til millioner av sluttkunder.
Storfisken Lerøy, eller Mowi og SalMar for den sakens skyld, har altså ikke fleksibiliteten småoppdrettere har ved å i perioder satse opportunistisk alt de har i spotmarkedet.
Tidligere denne uken varslet oppdrettsdirektør Stig Nilsen permitteringer ved selskapets slakterier, ettersom Lerøy ikke kan ta sjansen på å inngå fastpriskontrakter.
– Nå blir det bom stopp. De nærmeste dagene kan vi bli nødt til å sende ut permitteringsvarsel. Mange hundre mennesker går ut i arbeidsledighet. Det er helt for jævlig, sa Stig Nilsen.
Ekko
Det er som å høre et ekko fra andre oppdrettselskaper og fiskeeksportører. Ingen av dem tar nå sjansen på å inngå lange kontrakter, ettersom oppdrettselskapene fra nyttår er lovet grunnrenteskatt basert på såkalt «normpris» eller spotpris.
Så dersom eksportbedriften inngår en ettårig avtale på leveranse til la oss si 70 kroner, må selskapet likevel skatte fullt ut dersom lakseprisen neste år stiger like høyt som den gjorde i vår – til over 120 kroner. Dermed tar selskapet på seg en massiv ekstrarisiko, noe som ikke er spesielt rasjonelt.
Idet de store oppdrettskonsernene overlates til å bedrive daytrading i spotmarkedet, stopper kontraktene og permitteringer av ansatte ved slakteri og foredling blir neste trekk.
I neste omgang hemmes markedsveksten i det globale laksemarkedet. Norge er markedsleder med rundt 60 prosent av verdensproduksjonen. Hvis de store supermarkedkjedene reduserer sine innkjøp og salg av laks vil nok også finansminister Trygve Slagsvold Vedum også merke det på skatteinntektene fra oppdrettsnæringen.
