– Det er min elv, det er min laks

Reaksjonen fra Norges Jeger og Fiskerforbund viser hvor krevende forhold villaksen har. Det ble i 2021 fanget 289 tonn laks i elv, mot et snitt på 427 tonn de fem foregående årene. Innsiget av villaks reduseres. Hvorfor i all verden holder vi på med dette når arten er rødlistet som «nært truet»?

Det er på tide å utrede om total fiskestopp kan ha en positiv bestandsregulerende effekt, sett opp mot de negative fritids- og næringskonsekvensene. Det er ingen tvil om at laksen er stedbunden. Den kommer tilbake til sitt opphavelige miljø.

Forskning viser at til tross for at laksen i stor grad kommer tilbake til sin opprinnelige elv, så er det også en betydelig feilvandring. Denne feilvandringen varierer fra år til år, men ligger i snitt nesten seks prosent av villaksen feilvandrer, men det også er registrert opp i 20 prosent.

Feilvandringen er en del av naturen. Det motvirker utfordringer knytt til innavl i etablerte bestander. Arten spres og sikres muligheter til overlevelse. Men selv ved feilvandring til elver flere hundrede kilometer fra opphavet, så vil mesteparten av den feilvandrede villfisken søke seg til elver og vassdrag i nærheten av opphavet.

Det er flere årsaker til naturlig feilvandring, men fisken svømmer i stim i havet for å sikre seg en sosial beskyttelse. Elver kan ha liten vannføring og stor fisk vil ikke ta risikoen ved å gå opp, for å nevne noen årsaker. Likevel, jo større fisken er jo mer feilvandring. Jo større bestanden i elven er jo mer feilvandring, jo eldre fisken er jo mer feilvandring. På mange måter sikrer feilvandringen at sterke gener blir videreført i andre elver.

Flere hevder at villfisken er helt unik i hver elv. Selv om villaksen har en forbausende god evne til å finne tilbake til sin elv, så er det en metapopulasjonsstruktur der det er betydelig utveksling av gener mellom de forskjellige delbestandene, spesielt mellom laks i samme fjordsystem.

Gytebestandsmål er vel og bra, men det gir på ingen måte god kontroll. Erfaringen de siste årene viser at videotelling gir mer eksakte tall. Så har vi en vei å gå når det kommer til rapportering, og det er et problem at ikke sjørettfiske rapporteres. Også her er det kun fokus på elv, selv om det er et betydelig fiske som burde vært regulert.

Erfaringene så langt er at bestanden totalt sett har gått betydelig ned. Forskning viser at lakselus er en av årsakene til at smolt dør på veien til havet fra elvene. Likevel, forvaltningen sin iver etter å forsvare sportsfiske etter villaks, gjør at man fullstendig glemmer at arten lever mesteparten av sitt liv i havet. I havet rår også andre utfordringer for villaksen. Her er det menneskeskapte påvirkninger som følge av klimaendringene, og andre mer naturlige svingninger som truer. Vi må ta bedre fatt i laksens livssyklus. Det er andre faktorer enn bare kraftbransjen og oppdrettsnæringen som påvirker her, og det burde vi hatt en betydelig bedre kunnskap om.

Selv kjente utfordringer er krevende for villaksbestanden. Mange kraftselskap skal fornye sine konsesjoner og krav til minstevannføring. Det blir en krevende øvelse for myndighetene, og villaksen kan også her stå i fare for å bli ofret av hensynet til å opprettholde og helst øke kraftproduksjonen.

Solberg-regjeringen lanserte sommeren 2021 en ny strategi for vekst i havbruksnæringen. Det er mulig å få til. I Høyre har vi stilt oss positiv til den teknologiske utviklingen og Solberg-regjeringa tok initiativ til endringer i tillatelesystemet for å få mer miljøvennlig produksjon.

For å få fortgang i, og få oppdretternes interesse for utviklingen mener jeg vi må være rause i framtidens tillatelsessystem. Tillatelser til å drive i åpne merder i viktige laksefjorder, bør kunne veksles inn mot økt produksjon i lukkede systemer, der forholdene og behovet ligger til rette for det. Dette vil være vinn-vinn for både oppdretterne og villfisken!

Men, villaksen sviktes av flere. Fremfor å begrense all fangst på en truet art, vil regjeringen nå åpne opp for garnfiske i Tanaelva. Kanskje landets viktigste lakseelv. Det er ingen tvil om at villaksen lever et farlig liv, så lenge den får leve. Noe god drahjelp fra sportsfiskerne og sjølaksefiskerne får selvsagt villaksen heller ikke.