Trafikklysordningen hvor mengden lakselus i oppdrettsmerdene skal benyttes for å regulere veksten i havbruksnæringen har blitt gjenstand for en kritisk og uavhengig internasjonal evaluering finansiert av Forskningsrådet. Og anbefalingene fra evalueringen bør ikke være vanskelig å forstå. Det kan ikke være lystig lesning for bidragsyterne, og særlig ikke for Havforskningsinstituttet (HI), som har styrt ordningen fra begynnelsen.
Fra ordningens spede start har det fra flere hold vært reist en rekke kritiske spørsmål. Innvendingene har stort sett gått på at modellene som benyttes ikke tegner et riktig nok bilde av virkeligheten til at Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) kan regulere veksten etter dette. Noen av innvendingene har gått på at valideringen av selve modellene har vært mangelfullt dokumentert. Det samme gjelder verifiseringen av modelldata.
Hvordan lusetall på vill laksefisk har blitt fremskaffet og brukt har også vært mangelfull. Ikke minst har det vært kommet innvendinger til grunnlaget for hvor mye lus en laksesmolt faktisk tåler (før den dør). Både ordningens ekspertgruppe og styringsgruppe har likevel vært imøtekommende i møter, men fortsatt som før uten synlig vilje til å svare for seg eller fremlegge dokumentasjon. Kritikerne har blitt latterliggjort, og beskyldt for å være både det ene og det andre.
Tiden var derfor overmoden da NFD ga Forskningsrådet i oppdrag å få det vitenskapelige grunnlaget for ordningen internasjonalt og uavhengig evaluert. Rapporten ble fremlagt i januar i år. Den oppsummerer med 15 anbefalinger; anbefalinger som langt på vei gir støtte til tidligere innvendinger, og som på enkelte områder går vesentlig lengre.
Den siste anbefalingen forteller det meste. Som komiteen skriver, er den ment for å bringe de 14 andre anbefalingene sammen for å sikre et omfattende rammeverk for gjentakende gjennomgang av ordningen. Rammeverket (en DPSIR-modell) er akseptert av EUs miljøbyrå for å se på årsakssammenheng i samspillet mellom miljø og samfunn. En rekke elementer som; bakenforliggende aktiviteter til et miljøproblem, hvordan disse påvirker miljøet, tilstanden som miljøet settes i, etterfølgende konsekvenser og hvilke tiltak som kan minske eller rette på problemet, skal behandles systematisk og gjentakende. Denne systematiske tilnærmingen er altså ikkeeksisterende i trafikklysordningen.
I tillegg anbefaler evalueringskomiteen blant annet at kunnskapsinnhentingen må bli bedre, det må sikres at flere kilder får slippe til, ekspertgruppen mangler sentral kompetanse, dødelighetsgrensene på villsmolten må revideres regelmessig, usikkerheten må både synliggjøres og kommuniseres bedre, ekspertgruppens vurderinger må beskrives og begrunnes etter etablerte standarder, og fremlegge en ekstern validering av trafikklysmodellen.
Vi må ha med oss i forståelsen av rapporten at evalueringskomiteen er sammensatt av meget kompetente internasjonale forskere som både har eget og egne institusjoners rykte å ta vare på, i tillegg til at den skal behandle ordningen og dens eksperter og styringsgruppe på en nøktern og objektiv måte. Likevel er det en klar og tydelig melding i rapporten; det er meget stor usikkerhet knyttet til om dette er godt nok grunnlag for å forvalte produksjonen i norsk havbruksnæring.
På HI sine hjemmesider leser vi den 17. januar at fagdirektør Taranger mener at punktene «på sikt» kan gi forbedringer i systemet. Andre punkt vil bli fulgt opp «de kommende åra». Videre sier Taranger at evalueringsgruppen ikke har funnet feil ved forskningen. Det var ikke forskningen som skulle evalueres, men trafikklysordningen, og den står foreløpig ikke til troende. Men om noen år så kanskje.
Håper NFD ser det HI ikke ser, eller kanskje ikke vil innrømme. Dette kan ikke brukes. Reguler gjerne veksten i havbruksnæringen etter hvor mye lakselus det er i merdene, men gjør det på en troverdig måte. Nå har HI blitt tatt på rødt lys. Dersom NFD ikke tar til seg evalueringen av ordningen, vil det være departementets tur neste gang.
