Kan fiskegjødsel brukes som fôringrediens?

Nyheter
0

Biosikker bruk av organisk materiale i utslipp fra lakseproduksjon, til produksjon av fôrråvarer.

FHF har bevilget ti millioner kroner til prosjektet SecureFeed. Bakgrunnen er at man ønsker å kunne bruke organisk materiale i utslipp fra lakseproduksjon på en mer bærekraftig måte, for eksempel til produksjon av fôrråvarer til marine og terrestriske organismer. Formålet med SecureFeed er å undersøke behov for og dokumentere tiltak som gjør at slik bruk er biosikker, det vil si at man ikke risikerer å spre smitte eller giftige forbindelser.

Havbruksnæringen samler opp økende mengder fiskegjødsel, populært kalt slam, både fra land- og sjøbaserte anlegg, og denne utviklingen er forventet å fortsette. Fiskegjødslet består av avføring fra fisken og fôrspill, og inneholder verdifulle næringsstoffer. Dette går i dag hovedsakelig til biogass- og gjødselproduksjon.

Sirkulærøkonomisk
For oppdretter utgjør avhending av slam fortsatt en kostnad, knyttet til prosessering og tørking av slam på anlegg og frakt til videre utnyttelse. Forsøk foretatt med bruk av fiskeslam som fôr for organismer som svart soldatfluelarve og børstemark har imidlertid vist gode resultater, og slike organismer som befinner seg lavt i næringskjeden kan være godt egnet som fôringrediens høyere opp i kjeden.

– Det skal bli spennende å undersøke om fiskegjødsel kan brukes som fôrråvare på en biosikker måte. En slik bruk av slam vil være sirkulærøkonomisk riktig, gjøre lakseproduksjonen mer bærekraftig og øke verdien av slammet for oppdretter, sier prosjektleder Øyvind Hilmarsen i SINTEF Ocean i en pressemelding.

Øyvind Hilmarsen, Senior forretningsutvikler Havbruksavdelingen SINTEF Ocean, prosjektleder for SecureFeed. Foto: SINTEF Ocean

SINTEF Ocean, Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet har fått bevilget ti millioner kroner til prosjektet SecureFeed. Det skal først gjøres en systematisk kunnskapsinnsamling, ledet av seniorforsker Aksel Bernhoft ved Veterinærinstituttet.

Målet er å gjøre eksisterende kunnskap mer tilgjengelig og anvendelig, identifisere kunnskapshuller, og hjelpe prosjektet med å gjøre riktige prioriteringer. Det trenges blant annet bedre kunnskap om innholdet av tungmetaller og ulike aktuelle smittestoffer i våt og tørt slam fra lakseproduksjonen.

Avdekke risiko
– Deretter skal det gjennomføres en rekke forsøk med fiskegjødsel som fôr til børstemark og svart soldatfluelarve, for å avdekke risiko for at fremmedstoffene blir med gjennom hele prosessen og overføres til fôringrediensene. sier forskningssjef Erik-Jan Lock ved Havforskningsinstituttet.

– Det er følgelig behov for å dokumentere om en slik utnyttelse er trygt for organismene i et dyrevelferdsperspektiv, og at sluttproduktet er trygt. Det gjelder både tungmetaller og ulike aktuelle smittestoffer, sier seksjonsleder Arne Holst-Jensen ved Veterinærinstituttet.

– Det skal også gjennomføres et arbeidsmøte før sommeren, for utstyrsleverandører for oppsamling, behandling og tørking av slam, samt mulige brukere av fôringredienser produsert av insekter og marine organismer fôret på slam, avslutter Hilmarsen.