Merd for merd fylles opp med ny forsøksfisk hos Gifas i Nordvågen

Naustene blir landbase.

Nede i Nordvågen i Gildeskål står Ronald Jørgensen foran det som ser ut som en rekke gigantiske naust nede ved sjøkanten. Naustene blir snart den nye landbasen til Gildeskål Forsøksstasjon, Gifas. Som for de fleste byggeprosjekter om dagen, er dette også forsinket av korona og andre omstendigheter på det globale markedet. Bonde og finansminister Trygve Slagsvold Vedum, har akkurat avsluttet sin TV-sendte pressekonferanse om tiltak etter nok en nedstengning som følge av den nye virusvarianten.

En forsinkelse på bygging og ny nedstengning, tar ikke nattesøvnen fra den erfarne daglige lederen for småskalaforsøk hos Gifas, Ronald Jørgensen. Med sine 25 års fartstid i selskapet har han sett og opplevd det meste av utviklingen her. Fra det midlertidige og rimelig trange kontoret i ei brakke, ser Jørgensen fram til en bedre situasjon for de ansatte når alt er på stell igjen.

– Det blir å gå tilbake til den organiseringa for smittevern vi har hatt tidligere. Normalt er vi 15 på arbeid ute på anlegget, og får én smitte skal alle i karantene. Vi kan jo ikke forlate fisken, så vi deler oss i to grupper innomhus. Ingen grunn til å bli hysterisk, det er bare å finne gode løsninger. Ute på merdene har vi også to lektere, så vi har gode muligheter til å unngå nærkontakt, forklarer Ronald Jørgensen.

Startet på nytt
Smittevern er absolutt ikke noe uvant i oppdrettsnæringa, og ikke minst iverksetting av tiltak. I vår ble selskapet rammet av ILA og det fikk dramatiske konsekvenser også for småskalaanlegget, selv om de aldri har hatt ILA-påvisning.

– Det var jo dramatisk siden vi kjørte sju forsøk da det skjedde. Vi lagde en plan for avslutning av disse sammen med kundene våre, som i best mulig grad ivaretok forsøkene. Noen var i veldig tidlig fase, mens andre nær avsluttet og blel ansett som fullført. Oppdragsgiverne er i stor grad tilbake og det er viktig for oss at de, gitt ILA-situasjonen, kom tilbake da vi var klar til å starte opp igjen, sier Jørgensen.

Til enhver tid pågår seks til sju forsøk parallelt, med en varighet fra seks til 18 måneder. Før utslaktinga i sommer sto det cirka 20.000 fisk i de 128 merdene. Nå er det fisk tilbake i betalbare forsøk i 104 av dem. Den første kom i begynnelsen av september fra et smoltanlegg i Sunndalsøra i regi av Nofima.

Mange års erfaring
Ute på anlegget er det arbeidsleder Edvard Kjørsvik, som har jobbet i 15 år og Gerhard Eliassen i 14 år, som har det daglige ansvaret. Eliassen jobber mye med rapportering og kontakt opp mot kunder, mens Kjørsvik er arbeidsleder og skal få arbeidet utført i tråd med forsøksprotokollene.

Ronald Jørgensen er en 1967-modell fra Sørfinnset i Gildeskål. Sin tekniske utdannelse hentet han i Trondheim, så når biologien kommer til kort peker han på forskerne. Gifas har vært hans arbeidsplass helt siden han avsluttet utdanninga.

En båt legger til ved brygga utenfor brakka etter en runde ut på merdene. Det er en kar med enda lengre fartstid i selskapet enn Jørgensen. Neste år har Knut Beddari 30-års jubileum i Gifas. Finnmarkingen fra de dypeste skoger i Pasvikdalen falt for ei jente fra lengre nord i Nordland, og bragte han til slutt hit til Inndyr.

Beddari er mest på land og tar imot og sender prøver, ordner med fôr og jobber mye med teknisk utstyr og vedlikehold. Ikke minst hadde han mye arbeid med rydding og klargjøring før bygging av den nye basen.

– Det er artig å ha vært med på utviklingen i tretti år, og vært med på mange ulike oppgaver. Det er et veldig allsidig arbeid, sier Beddari.

Nytt bygg
Ved inngangen til det den nye basen tar Jørgensen på korrekt verneutstyr og viser frem det som skjer inne i de store naustene som blir den nye landbasen. Ikke langt unna står gamle og tradisjonelle naust. Byggestilen er Jørgensen veldig fornøyd med.

– Vi må tenke på hvordan det ser ut der vi er, og med naust ved siden av anlegget er det viktig at det passer inn. Jeg er veldig glad for det ble slik, akkurat som ønsket det skulle være, sier han fornøyd. Bygget er tegnet av Bodø-arkitektene i Gnist, mens hovedentreprisen gikk Gildeskålbedriften Arnøybygg fra Sørarnøy. Håndverkerne fra Estland er i ferd med å legge gulv og male og koble det elektriske det denne dagen.

– Antall ansatte er blitt doblet de siste fire årene, og da er det behov for mer plass. Det blir nå stort nytt og moderne møterom, kjøkken og tre kontorer også eksterne som kommer kan bruke.

– En liten verkstedfunksjon er det også, men ikke minst et langt større og bedre lager enn i dag er snart klart til bruk, sier Ronald Jørgensen.

Naustbygget ligger rett ved det idylliske gamle Gildeskål Kirkested som har røtter helt tilbake til 300-tallet, og en middelalderkirke fra midten 1100-tallet. Det var i denne kirka den velkjente og lokale salmedikteren Eilas Blix ønsket å holde preken i 1866. Det fromme ønsket ble avslått av presten, som i følge historien skal ha sagt at det passet seg ikke at barn av almuen stod på prekestolen.

Noen profet i eget hjemland ble Blix heller ikke, da den menigheten i 1908 stemte i mot at hans salmer skulle brukes. Ikke før i 1936 var det greit å synge strofene Å eg veit meg et land her i Gildeskåls kirker.

Dobling fra 2015
Fram til 2015 hadde de 64 merder, men besluttet at de skulle doble antallet.

– Det gjorde vi i to omganger, første gang i 2015 med 32 merder, og neste runde med 32 merder kom i 2018. Bygge ut steg for steg, da det også handler om å skaffe nok folk som skal trenes opp. Dette er et eget håndverk, sier Jørgensen.

– Den oppgraderingen vi skal gjøre nå her er skaffe kun to 12 ganger 12 merder for å ha mer såkalt bankmerder. Det vil frigjøre åtte fem-metringer, men det gjør ikke noen stor utvidelse som grunnlag for mere aktivitet. Det meste tar utrolig lange prosesser for få på plass forteller Jørgensen.

Sammen med Beddari og de andre ute på anlegget, er Jørgensen stadig engasjert med nye ideer. De skal videreutvikle tekniske løsninger, som letter arbeidet og sikrer kvaliteten på jobben som gjøres.

– Det er en balanse i det å følge opp det daglige arbeidet nøye, og jobbe med nye ideer for hvordan vi skal utvikle oss fremover. Da løfter vi oss litt frem ved å tenke nytt og legge bort det gamle. Det er viktig at vi ikke stagnerer, sier Ronald Jørgensen.