Det utgjør en stor forskjell om en spiser sushi eller unner seg en blodig biff. Særlig for klimaet

Glem flyreiser og dieselbiler. Den største synderen for klimautslipp er ikke transport. Det er mat.

Klimatrusselen er vår tids store tema. En kan ikke gå en dag uten å få med seg bekymrede presseoppslag. Strømsjokket i vinter, som har rystet hele Europa, understreker at det ikke finnes kjappe og enkle løsninger her.

Forbrukerne, hver i sær, må gå i seg selv og se hva de kan bidra med. De kan kjøre el-biler, kutte flyreiser, ta på seg ullgensre, droppe plastsugerør – eller gjøre noe med kostholdet. For ingen andre industrisektorer setter et større klimaavtrykk enn det vi er mest avhengige av – mat.

Et åpenbart svar på utfordringen er å bli veganer. Men det er neppe et alternativ for folk flest. Livet er for kort til å nøye seg med ris, nøtter, frukt og grønt.

Klimaavtrykk
Når en skal måle klimaavtrykket fra produksjon av kjøtt, fisk og meieriprodukter, er det først og fremst på fôrsiden skoen trykker. Halvparten av all kornproduksjon går til dyrefôr. I dag huser verden omtrent en milliard sauer, en milliard griser, mer enn en milliard kyr og over 25 milliarder kyllinger. Dyrene trenger mye fôr. Soya, mais, raps, linfrø, solsikke, hvete.

Hvete alene dekker 2,25 millioner kvadratkilometer av jordens overflate, nesten ti ganger så stort som arealet til Storbritannia.

Hvert år konsumeres over 300 millioner tonn kjøtt. Til sammenligning produseres 2,7 millioner tonn laks i 2021.

Klimaavtrykket er i stor grad avhengig av fôrkonvertering, det vil si hvor mye fôr det går med til å produsere et kilo kjøtt. For storfe er tallet åtte, svin fire, kylling 2,7 og fisk 1,2. I motsetning til de nevnte konkurrentene er fisk vekselvarm, den bruker ikke energi på å holde seg oppreist eller varme opp kroppen.

Rangerer
Dette er noe av bakteppet når Gunhild Stordalen og hennes organisasjon EAT tar til orde for redusert konsum av kjøtt, erstattet av kornprodukter, frukt, grønnsaker og fisk.

Problemstillingen ble aktualisert under denne ukens offentliggjøring av FAIRR Index. Mowi topper for tredje året på rad analysen, som rangerer verdens største børsnoterte animalske proteinprodusenter på bærekraft. Den årlige undersøkelsen er verdens mest omfattende analyse av ESG-bærekraft for produsenter av kjøtt, fisk og meieriprodukter.

Og den viser, igjen, at lakseoppdrett er særdeles bærekraftig sammenlignet med annen proteinproduksjon. Lakseoppdrettere kaprer tre av de fire øverste plassene på rangeringen.

FAIRR tar for seg en lang rekke parametre, herunder antibiotikabruk, klimautslipp, avskoging, dyrevelferd, avfallsbehandling, vannforbruk, arbeidsforhold og matvaretrygghet. I årets analyse har juryen vurdert 60 forskjellige proteinselskaper, lokalisert i fem verdensdeler, opp mot hverandre. Fiskeoppdrettselskaper scorer bedre enn andre dyreproteinprodusenter på alle målte risikofaktorer, fremgår det av rapporten.

Bærekraftige
Konklusjonen, at fiskeoppdrett er den mest bærekraftige proteinproduksjon, har vært vanskelig å akseptere for dem som vil næringen til livs. På sosiale medier har aktivistene, med varierende agendaer, jobbet doble skift.

Men kritikken har vært tannløs. De relative forskjellene er så store at de ikke kan ignoreres. Ja, å holde seg til rødt kjøtt foran sjømat kan være direkte uansvarlig.

Fiskeoppdrett har utvilsomt sine utfordringer. Lakselus, rømming og slamhåndtering er noen av dem, men når en ser hva de store kjøtt- og meieriprodusentene har å stri med, blir forskjellene omfattende.

Antibiotika er i praksis avskaffet i europeisk laks. Avskoging er i realiteten ikke et tema, selv om Regnskapsfondet og Fremtiden i våre hender gjør sitt for å klistre dette på fiskeoppdrett – selv når det er en avgrunn mellom norsk laks og det folk flest har på tallerkenen, nemlig kjøtt.

For all den tid en ikke ønsker å skifte over til vegansk kosthold, vil kjøtt, fisk og meieriprodukter stå på menyen. Og da vil det være stor forskjell om en spiser sushi eller unner seg en saftig nakkekotelett eller en blodig biff.