Det er ikke alltid at vi biologer bør begi oss ut i «blåskjorteland», men jeg drister meg til å prøve på litt tallakrobatikk. Jeg har doktorgrad i havbruksbiologi og har de siste fem årene, som en av gründerne i BioFish, jobbet med utvikling og bygging av RAS-anlegg og landbasert produksjon i disse.
Hadde RAS-virkeligheten vært slik den fremstilles av professor Sigurd Olav Handeland, ref artikkelen i iLaks i går, så hadde i alle fall ikke jeg turt å satse på landbasert oppdrett.
Artikkelen setter kritisk lys på særlig tre parametere, nemlig 1. Energibehov, 2. Arealbehov og 3. Vannforbruk. Det hevdes at å produsere 340 millioner storsmolt à 500gram, vil kreve 8,8-10 kWh/kg smolt (samlet kraftbehov tilsvarende seks Altakraftverk), det vil gå med 612 mål land og endelig, forbruke 68 millioner kubikk med vann pr. år.
BioFish har produsert smolt i RAS siden 2016/2017 og våre erfaringstall er helt andre enn de som legges til grunn av professor Handeland.
Energibehov
I BioFish sitt egenutviklede RAS-anlegg bruker vi cirka tre KWh med elektrisitet pr kilo produsert smolt.
Ved bruk av BioFish sin State of the Art RAS-teknologi så vil energiforbruket på produksjon av 170 millioner kilo fisk (340 milioner smolt à 500 gram) derfor utgjøre cirka 170mill*3kW/kilo som er lik 510mill KWh el 510 GWh. Dette er lavere enn produksjonen til ett Alta-kraftverk.
Arealbehov
Vår nye postsmolthall på 2000m2 (to mål) har en årlig kapasitet på påvekst av fire millioner 80g smolt til 500g postsmolt pr år. Med vår svært arealeffektive infrastruktur kan vi produsere 4 mill 80 g smolt på 1,5-2 måls tomt. I artikkelen ble det hevdet at en trengte 612 måls tomt for produksjon av 340 mill halvkilos fisk. Om en legger til grunn våre tall på 2+2 mål for 4 millioner halvkilos fisk, så vil en med litt tallakrobatikk se at en trenger 340 mill/4 mål = 85 BioFish anlegg for å produsere 340 millioner halvkilos fisk. 85 BioFish-anlegg utgjør 340 mål hvilket er langt under de 612 mål som artikkelen legger til grunn.
Vannforbruk
I et moderne RAS-anlegg er det vanlig å beregne 300 l med nytt vann (spedevann) per kilo fòr/døgn. I konservative tilnærminger, og gjerne med eldre RAS I teknologi, så bruker en ofte 400 l pr kilo fòr per døgn. Om en så tar de 340 millioner halvkilosfiskene som blir brukt i eksemplene i gårsdagens artikkel, så vil dette utgjøre 170 millioner kilo fisk. Det kommer da klart frem at det i artikkelen er lagt til grunn 400 l nytt vann pr kilo fòr per døgn, for å komme frem til at vannforbruket for en slik fiskeproduksjon skal kunne hevdes å være 68 millioner m3 (170millioner*0,4m3). Dette er 25% høyere enn hva som er tommelfingerregelen i moderne RAS I anlegg i dag.
Forfaktoren i moderne RAS-anlegg er og under 1, erfaringsmessig 0,8 til 0,9 frem til halvkilos postsmolt, så her vil en måtte regulere veksten ift spedevannsbehovet slik at en har her 10-20 prosent høyere biomassevekst.
Konklusjonen av dette er at estimatet i gårsdagens artikkel er 35-45 prosent for høyt med hensyn til spedevannsbehov for en slik biomasseproduksjon i moderne RAS-anlegg. I tillegg kommer det faktum at spedevannet oftest består av en betydelig andel saltvann.
Det kan være greit at vi biologer og journalister overlater tallknusingen til blåskjortene, og så må vi heller bidra med korrekt input i form av erfaringstall og relevant informasjonen.
Jeg har stor forståelse for at akademia må følge de publiserte resultatene de finner, men det er samtidig viktig å få fram de forbedringer som nødvendigvis følger av teknologisk utvikling.
Vi vil derfor med dette invitere professor Handeland med kollegaer, på besøk hos oss i BioFish for å få en oppdatering på hva dagens State of the Art RAS-anlegg bruker av vann og strøm per kilo fisk.
