Biomassenedtrekk senket resultatet i Osland Havbruk

Men Høyangeroppdretteren betaler ut 80 millioner kroner i utbytte etter regnskapsåret 2020.

Lakse- og ørretoppdretteren Osland Havbruk har sin produksjon i produksjonsområde 4, og fikk dermed på grunn av trafikklysordningen nedtrekk av MTB (maksimal tillatt biomasse) med seks prosent i begynnelsen av august i fjor.

Det bidro til å senke salgsinntektene med 20,2 prosent og driftsresultatet med 43,5 prosent fra 2019 til 2020.

Lavere
I motsetning til mange andre oppdrettsaktører fremhever ikke Osland Havbruk pandemien som en kilde til redusert resultat.

“For OH blir første kvartal 2021 siste planlagte driftsperiode med FoU-konsesjon med integrert tareproduksjon i matfiskanlegg. Forskningsprosjektet har da vart i fem år. Etter at prosjektet er fullført, vil OH deler av året få noe lavere MTB enn det som har vært tilfellet de siste årene,” skriver styret i sin årsberetning.

“Det neste halvåret vil markedet bli preget av at produksjonenn av laks/ørret i verden ikke har økt vesentlig den siste tiden, og det vil ventelig bli god balanse i markedet. Går den biologiske produksjonen som planlagt ved anleggene våre, har vi gode forutsetninger for å oppnå inntjening i 2021.”

Selskapet har et langsiktig mål om å oppnå fôrfaktor på 1,1 på fem kilos laks.

Langsiktig finansiering
Osland selger fisken gjennom eksportfirmaet Seaborn, og har en målsetning om å omsette 20-30 prosent av fisken årlig på langsiktige kontrakter slik at konsekvensen for selskapet av endringer i prisnivået blir redusert.

Selskapet har satt av 80 millioner kroner i utbytte, opp fra 20 millioner kroner i 2019.

“Selskapet har grunnlag for – og tar sikte på – å øke den langsiktige finansieringen gjennom bank,” fremgår det av notene i regnskapet.

Den bokførte egenkapitalen var ved årsskiftet 263,4 millioner kroner. Totalbalansen i Osland Havbruk var da 611,9 millioner kroner.

Selskapet er heleid av holdingselskapet Eros Laks, som er 100 prosent av Erik Osland.